ANDERS JAHRE

 

Anders Jahre ble født i Sandar 28. mai 1891, som sønn av Jørgen Jahre og hustru Anne Susanne. Han vokste opp på Lasken gård. Både fars- og morsslekten tilhører de eldste i Vestfold. Etter middelsskoleeksamen i Sandefjord og artium i Larvik i 1910, ble han cand. jur. i 1914 og overrettssakfører samme år. Etter et år som dommerfullmektig i Nordland i 1915, etablerte han juristvirksomhet i Sandefjord i 1916. Sakførerforretningen drev han frem til 1928, men etter den tid tok rederivirksomheten all hans tid og arbeidskraft.

Da Anders Jahre i 1923 begynte sin egen rederivirksomhet, ble rederifirmaet drevet i hans eget navn med ham selv som personlig ansvarlig.

Dette fortsatte til desember 1947. Da gikk det personlige firma over til aksjeselskaps form under navnet: Anders Jahre & Co. A/S. I dette nye firma opptok Jahre sin nevø Jørgen Jahre og sin mangeårige soussjef Anton Sivertsen som partnere. Selskapets styre besto av disse tre herrer med Anders Jahre som formann.

Det første Kosmos-selskapet ble dannet i 1928, og i 1929-30 ble hele seks hvalfangstselskaper stiftet på hans initiativ. Dessuten startet han blant annet fettherdingsbedriftene Jahres Kjemiske Fabrikker og Sandar Fabrikker, samt passasjertrafikk mellom Oslo og Kiel. I tillegg til å være reder og administrerende direktør for egne selskaper, var han i tiden fra 1922 til 1978 også styreformann eller styremedlem i en rekke industri-, hvalfangst- og skipsselskaper.

Anders Jahre var blant de få som i sjelden grad kombinerte evnen til å se mulighetene i nye tekniske og vitenskaplige oppdagelser, med økonomisk innsikt og forretningsmessig talent. Med fantasi, energi og viljestyrke bygget han opp et rederi-imperium av internasjonal målestokk. Selv tilla han sin posisjon fire egenskaper: "fantasi, initiativ, energi og kombinasjonsevne".
Det er sagt om Anders Jahre at mye av drivkraften bak verket lå i skapertrang - ja, eventyrlyst - selv om historien i langt sterkere grad dokumenterer kloke og riktige disposisjoner til rett tid enn noen gambler-mentalitet. Det grodde etter Anders Jahre. Han var en av landets store gründere.

Anders Jahre er beskrevet av professor Arnljot Strømme Svendsen på følgende måte:

"Anders Jahre var en av de mest vidtfavnende og kreative næringsdrivende i landet i tiden 1925-80, en pioner i pelagisk hvalfangst, i tankskipsfart, i bilfart og i kjemisk industri. Han hadde en mangesidig skaperevne kombinert med handlekraft. Han var opptatt av å skape noe for sin hjemstavn og sitt fedreland. Han var både internasjonalist og patriot. Jahre var kanskje den første globale shippingmann av stort format med bosted i Norge. Han tilhørte en liten krets av toneangivende storredere i verden, som bl.a. A. P. Møller og Aristoteles Onassis."

Vi som i dag opplever it-revolusjonen og nåtidens gründere kan kanskje forestille oss en tilsvarende revolusjon på 1920-tallet da gründeren Anders Jahre etablerte sine hvalfangstrederier.

Det var høy risiko og penger å tjene og Anders Jahre tjente mange penger i sine selskaper i kraft av sin dyktighet, kloke og riktige beslutninger.

I tillegg var han en lokalpatriot som aldri glemte at han hadde sine røtter i Sandefjord og Vestfold. Ved siden av sin viljestyrke og utrettelige iver etter å skape noe og se ting vokse etter seg, var han også en godviljens mann. Anders Jahre ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 1950 og ble kommandør med stjerne i 1962 for samfunnsnyttig arbeid.

Han ble i 1961 som første norske borger kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo for "de muligheter han har skapt for det vitenskaplige arbeide ved Universitetet i Oslo". Likeledes var han også æresdoktor ved Lunds universitet, og blant annet æresmedlem i Vitenskapsakademiet, Det Nordiske Medisinske Selskap i Stockholm og Det Norske Medisinske Selskap i Oslo. Han var dessuten innehaver av en lang rekke internasjonale ordner.

Han skjenket store gaver til byen, distriktet og landet. Også her var han langsiktig og fremtidsrettet i sin karakter. Hans navn er i dag i første rekke knyttet til Anders Jahres fond til vitenskapens fremme (siden 1953) og Anders Jahres Humanitære Stiftelse (siden 1966). Andre kjente gaver er blant annet Sandefjord Bymuseum, Ekeberg krematorium og formidling av 40 millioner kroner til Sandefjord rådhus. I sistnevnte anledning uttalte han i et intervju til Sandefjord Blads daværende redaktør, Thor Knudsen: "Det er av kjærlighet til byen og dens borgere gaven er gitt. Jeg har selv meget å takke for. Over alt i byen har jeg møtt elskverdighet. Under arbeidet med å bygge opp min forretning har jeg fått hjelp og støtte på så mange måter. Skulle så ikke jeg kunne yde noe igjen?"

Han døde i 1982.

A/S KOSMOS

 

        Frem til dannelsen av AS Kosmos i 1928 hadde alle hvalfangstrederier blitt startet på vinteren eller våren før neste sydhavssesong. Deretter hadde selskapene kjøpt et eldre skip, som ble ombygget til et hvalkokeri. Dette var ikke tilfellet for Anders Jahres A/S Kosmos.
Hvalkokeriet Kosmos var det første nybygde hvalkokeriet i historien, samt at det hadde dimensjoner som overgikk alle andre. Med dette slo A/S Kosmos fast at pelagisk hvalfangst med ombygde små kokerier var urasjonelt sett både under en teknisk og økonomisk synsvinkel. Dette medførte at den pelagiske hvalfangsten fra og med sesongen 1929-30 fulgte Kosmos prinsipper.
        Det var Kosmos som ledet utviklingen på hvalfangstfronten. Sandefjordrederiet var fra 1929 alltid øverst på utvinnings- og profittoppen.
Kosmos viste seg raskt å ikke være tilstrekkelig. Derfor bestilte Jahre flere store nybygg. Han bestilte 7 like hvalbåter fra England som alle skulle delta i Sydhavssesongen 1929-30. Da de nye båtene var ferdige gjenstod det bare en ting for Jahre; det var en siste stopp innom Sandefjord havn for å vise fram båtene. Denne lille turen viste seg å bli en liten triumf for Kosmos. Leser man så i avisen fra dagene derpå får man se hvilken stor innvirkning kolossene hadde på datiden. Avisene fortalte folk hvor sakkyndige sandefjordingene var når det gjaldt flytende hvalkokerier, om hvor gigantiske båtene var, hvor flotte og hvilken kapasitet man fikk med de nye båtene. Det var virkelig ingen måte på. Ekspedisjonen til Sydhavet gikk som planlagt med i alt 310 mann om bord.
Turen gikk helt greit og allerede første kvelden var 4 blåhval fanget.
        Et par år seinere bestemte Anders Jahre seg for å smi mens jernet var varmt, å lage et enda større flytende hvalkokeri, slik at ingen ville tørre å følge i hans fotspor. Sammen med sine venner og medarbeidere ved dannelsen av Kosmos, gikk Jahre i gang med dannelsen av et nytt selskap. Hvalfangerselskapet Kosmos II A/S. Et nytt kjempekokeri og 9 hvalbåter ble bygget, men var nødt til å gå til opplagsbøyene da de var ferdige fra verftet. Da båtene kom til Sandefjord var begeistringen behersket da den nye kolossen seilte inn og la seg i opplag sammen med de 300.000 tonn som allerede lå i Vestfolds fjorder. De norske hvalfangstdisponentene hadde nemlig besluttet og ikke fange i sesongen 1931-32. Sesongen 1932-33 var derimot Kosmos II i full gang og skulle vise hva det dugde til. I løpet av 132 dager hadde Kosmos II og 8 hvalbåter fanget til sammen 1979 hval, noe som var litt av et enestående resultat.
        For både Kosmos A/S og Kosmos II A/S var de følgende sesonger absolutt vellykkede. Kosmos A/S hadde alene i 1933 et driftsoverskudd på 1,6 millioner kr og utdelte 15% utbytte.
        Under den økonomiske krisen i 1934 skjedde det ny utvikling innen norsk næringsliv. Det ble da lagt fram forslag om å bygge et hvaloljeherdningsanlegg i Tyskland. Jahre likte derimot ikke ideen om å bygge anlegget i Tyskland, og ville heller at Norge selv skulle ta seg av videreutviklingen av oljen. I 1934 kjøpte derfor Hvalfangerselskapene Kosmos A/S, Kosmos II A/S, Antartic og Pelagos 225 mål av det gamle Vera Fettraffineris eiendom med fabrikkbygning, tank- og kaianlegg for kr. 450.000. Samtidig ble datidens mest moderne apparat for fettherding bestilt fra Berlin. Den nye fabrikken produserte kvalitet av spisefett, som fikk navnet Sandarit, og som vant full internasjonal anerkjennelse fra første stund. Da det viste seg at fabrikken gikk suverent ble fabrikken overdratt til et nytt selskap - Sandar Fabrikker A/S. Innenfor Sandar Fabrikker A/S lå alle de fire hvalfangerselskapene med hver 25% av aksjekapitalen.
        Ved siden av vanlig hvalolje hadde de norske ekspedisjonen fanget en del spermhval, som ga spermolje. Det viste seg så at utlandet etter hvert ble mer og mer interessert i å kjøpe denne typen olje. Anders Jahre gikk derfor i gang med å planlegge byggingen av Jahre Kjemiske Fabrikker A/S. Etter å ha vært i kontakt med et ungarsk selskap ble de to selskapene enige i å samarbeide, og i 1940 stod den nye fabrikken ferdig i Sandefjord. Enda et selskap var kommet på banen som følge av norsk hvalfangst.
        Da krigen utbrøt i 1939 fikk dette dramatiske følger for hvalkokeriet SS Kosmos. Under en reise til Trinidad ble båten stoppet av et tysk skip og mannskapet ble beordret over i den tyske båten og under dekk. SS Kosmos ble senket uten at noen oppdaget det. Mannskapet på 70 ble senere fraktet til Frankrike, gjennom en del interneringsleirer, før de ble plassert i skipet Donau på vei til Oslo. Alle 70 ankom den 3. mai 1941.
Det andre skipet Kosmos II ble senket av tre torpedoer da det var på vei fra New York i en konvoi. 19 personer døde under senkingen.
De resterende hvalbåter ble alle rekvirert til krigsbruk i den norske og engelske marine, og 3 gikk tapt.
        Totalt førte krigen til at Kosmos A/S tapte det mest vesentlige av sitt materiell. Virksomheten måtte derfor bygges opp fra bunnen av igjen. En av forandringene som ble gjort for å bedre kunne møte de utfordringer som kunne melde seg, var å slutte selskapet sammen med Kosmos II A/S. Det nye selskapet ble hetenes Aksjeselskapet Kosmos og ble stiftet 31. januar 1945.
        Etter krigen måtte flåten både repareres og moderniseres. Selskapets fangstmateriell bygges opp fra grunnen av. Men selv med slike utgifter ble de neste 10 årene de mest profittrike årene hittil. Mange nye skip ble bygget, deriblandt gigantskipet Kosmos III. Det var det største norske skipet i historien, og matematikerene ved Götaverken ble satt på prøve. Grunnen var at Kosmos III måtte bremses så mye, slik at den ikke ville fare inn i boligblokkene på den andre siden av fjorden. Men den kunne ikke bremses så mye at den ikke ville gli i vannet heller.
        Men så er det nå en gang slik at alle epoker tar slutt, også hvalfangstperioden. Dette var for mange rederier en brå slutt på inntektene. Dette førte til flere konkurser og fusjoner. Det var harde tider for mange norske rederier. Det fantes nå egentlig bare én utvei, tankervirksomhet. Derfor solgte mange rederier sine skip og bestilte mindre tankere. Dette var selvfølgelig dyrt, men eneste mulighet.
Eller?
Anders Jahre tenkte slik: Hvorfor bygge nye, små og dyre tankere, når jeg har en så stor flåte? Derfor tok han heller og transformerte sine hvalkokerier, som var blant de største i verden. Dermed fikk han nok en gang en ledende stilling i shippingvirksomheten.
        Men med slike penger som Jahre tjente var det naturlig å sikte seg på nye markeder. I mange år hadde Jahre hatt en drøm om passasjerfergetrafikk. Men han hadde aldri hatt penger til et så stort prosjekt. Men når kontantbeholdningen var høy nok, var han ikke lenge etter å søke om konsesjon. Det fikk han, og Anders Jahres rederi eller Jahre Line - Cruiselinjen Oslo - Kiel var et faktum. Skipene på ruten fikk navnene Prinsesse Ragnhild og Kronprins Harald. Denne tradisjonen ble holdt ved like fra starten i 1961 frem til desember 2004 da MS Color Fantasy avløste MS Prinsesse Ragnhild II/III.
        Anders Jahre døde i 1982, 91 år gammel. Etter dette ble det store omveltninger i hans rederier. Etter at Bjørn Bettum ble ny direktør i A/S Kosmos, ble hans veivalg dominerende i selskapet. Riktignok var hans ideer på linje med Jahres, men de var en anelse mer markedsorienterte.
        Et merkeår for selskapet var 1986. Dette året gikk Kosmos fra å være et tankrederi til å bli et multikonsern. Alle Jahre-rederiene hadde allerede gått inn i selskapet. Allerede da var Kosmos en av Norges største børsnoterte selskap. Men flere selskaper ville inn. Grunnen var at selskapene følte seg tryggere innenfor et storkonsern fremfor å stå på egne ben. Dermed kom blant andre Bastøfergene Alpha, Flyselskapet Norsk Air og Passasjerfergerederiet Norway Line med i konsernet.
Konsernet gikk så bra at det til slutt var Norges største børsnoterte selskap.
Bare på tre år hadde børsverdien steget fra ca. 200 mill. til 2 mrd. (1982-85).
        Men Bettum hadde ingen kjennskap til Blystad-brødrenes raid for å få kontroll over selskapet. De var ikke de eneste som var sugne på konsernet. Knut Kloster og I. M. Skaugen var også med i drakampen. Men det var sistnevnte som dro det lengste strået. De kjøpte flere Kosmosaksjer, deriblant Akers 20%. Ved flere aksjekjøp fikk selskapet kontroll over Kosmos i 1988, og oppsplittingen av selskapet var i gang. Bettum måtte ta til takke med Bastøfergene.
Kosmos, Anders Jahres hjertebarn ble formelt oppløst i oktober 1988, selv om flere selskaper, deriblant Jahre Line og Norsk Air brukte selskapets logo og farger frem til 1991.