Om man søker å finne ut hvor fenomenet og
rederslekten Christensen startet, så må man gå tilbake til en av
forfedrene, rundt 1517. Navnet hans var Orm Olavsøn og bodde på
Hyppestad i Tjølling, i dag i Larvik kommune. Slekten spredte seg videre
til Klåstad, Østre Hem og Mellem-Sandnes. I samtlige gårder i Tjølling,
i alt 7 ledd, var vel representert i området.
Vi begynner med det syvende. Rasmus Hanssen ble født på
Mellem-Sandnes i Tjølling i 1732. Han døde i Sandefjord i 1802. Rasmus
Hanssen slo seg ned som los på Nattholmen, i innseilingen til Tønsberg i
1758. Han hadde kjøpt seg gård og grunn her. En av hans slektninger har
fortalt at «han var svær til å seile, men også svær til å drikke». Han
ble far til 8 barn.
En av dem fikk navnet Christen Rasmussen, født 1774 og
døde i 1858. Han gikk til sjøs i sin ungdom. Han begynte tidlig med
kystfart med egen tonnasje. Han eide etter sigende to skuter. Den ene
het NOA og den andre ARKEN. Han ble reservelos og ble til
slutt overlos, men drev også fiske. Han giftet seg og flyttet ut av sin
fars hus og til sin første bolig. Etter en skilsmisse kjøpte han seg et
nytt sted å bo, nærmere bestemt i Fjellveien 5 i Sandefjord. Han fikk
til sammen 16 barn. 8 med hver av konene.
Den femte i rekken av Christen Rasmussens barn var Søren
Lorentz Christensen (I). Man begynner nå å nærme seg de slektsledd
som virkelig satte fart i utviklingen. Født 1810 og død 1862.
I huset i Fjellveien myldret det av barn, og historien vil ha
det til at Søren Lorentz skoledager bestod mest av skulke dager. Han
oppnådde 137 slike dager i 1821. Det eneste året hans navn er å finne i
skolekommisjonens protokoll! Men han oppnådde nivå tre i skrivning til
eksamen. Hans sønner påstod at han lærte å skrive først i en alder av 25
år.
Han var seilmaker, og hadde part i tre fartøy. Han fikk etter en
tid lov til å drive som høker, og senere som handelsmann. Man trengte
også på den tid utdannelse for å ha rett til å drive forretning. Rundt
1840 kom han i kontakt med lensmann og skipsreder Thor Klaveness, og han
begynte som skipsbygger på Rødsværven (også beskrevet som
Klavenessværven). Det var her han la grunnlaget for sin formue. Thor
Klaveness hadde festet tomt på Rød av Trescow i 1816, og i 1838 ble hele
gården innkjøpt. Han anla da et verksted for skipsbygging og muligheter
for kjølhaling av skip
Søren Lorentz Christensen giftet seg i 1840 med Otilie
Juliane Kruge, født i 1820 (død 1903). Da mannen døde i 1862 tok hun
over hele driften av både fartøyer og verksted. Hun ansatte Lars
Engebretsen som sjef for båtbyggeriet. I tiden de hadde sammen var det
likså mye hun som hadde ledet forretningen, som han. Så hun viste hva
hun gjorde. Det var ikke mange redere i Sandefjord som kunne sidestilles
med de største redere i Sandar, som da var landkommunen som omsluttet
Sandefjord. Men det kunne han.
De fikk 10 barn, kun 7 av dem vokste opp. En av dem var
Christen Christensen (II), født 1845, og døde i 1923, og som kom til
å bli den berømte verkseier og reder og hvalfangstpioneren, og som
kanskje har betydd mest for Sandefjords historie. |