Verftseier, reder,

 hvalfangstpioner og

kommandør

CHRISTEN CHRISTENSEN

 (II) (1845-1923)

        Christen Christensen(II), sønn av Søren Lorentz(I) og Otilie Christensen. Født på Framnæs (Sandefjord) i 1845. Ble en stor industrimann og hvalfangstreder med stor betydning for Sandefjords utvikling som by, ja kanskje en av de viktigste.
        Han giftet seg med datter av kjøpmann og reder Lars Christensen (I) (1814-1856). Han fikk totalt 12 barn med sin første kone. Og et barn med sin andre kone. To av dem fikk spesielt mye å si for byens fortsatte utvikling. Nemlig Søren Lorentz Christensen(II)(født 1880, død 1949) og Lars Christensen(II) (født 1884, død 1965)
        Han overtok i 1868 farens skipsbyggeri, som hans mor hadde bestyrt siden farens død i 1862 (Rødsværven, Klavenessværven, Kamfjordverven, Rødtangen), og utviklet det til et verksted som fikk stor betydning for byen og hvalfangsten, det ble det senere Framnæs mek. Værksted. I 1881/82 begynte Christensen å bygge en rekke selfangstskuter på løpende bånd, for egen regning og alle med hjemsted i Sandefjord. Skutene fikk navn som JASON, ELIDA, HERTHA og FORTUNA.
        Begynte i 1880-årene som selfangstreder. Over hele landet var det elendige tider i tiden mellom 1885 og 1887. Verftseier og reder Chr. Christensen skriver i 1886 et brev til ligningskommisjonen, og skriver følgende:
«Jeg skal i Anledning den forestaaende Ligning faa meddele at jeg er Fant, ja mer end Fant.
Ærbødigst Chr. Christensen».
        Men Chr. Christensen ble reddet av en av hans skippere, C. A. Larsen på FORTUNA, som klarte den bragden å gjøre to turer til Nordishavet etter bottlenose samme sommer. Det er den eneste gang i bottlenosefangstens historie at en skute klarte å gjøre to gode turer i en og samme sesong.
        Det var ikke alle som var like heldige i Sandefjord den gang. I 1885 var det 10 konkurser, i 1886 var det 17 og i 1887 var det 13. Mange av byens store navn måtte gi opp de årene. Blant kjente navn var konsul Høst, skipsreder J. M. Bryde og kjøpmenn som P. C. Pedersen og H. C. Raastad.
        Chr. Christensen sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper i Sydishavet. Første ekspedisjon var med JASON og C. A. Larsen var ekspedisjonens leder.
        «Norsk Sæl- og Hvalfangst i Sydishavet». I «Sjøfartstidende» i august 1892 kunne man lese denne overskriften. Det var om selfangeren JASON med kaptein Larsen leder som skulle forsøke sel- og hvalfangst i Sydishavet. Skipet skulle forlate Sandefjord i begynnelsen av september.

I Sandefjords Blad av 1892 kunne man lese:.

"JASON" til Sydishavet på sel- og hvalfangst
Det første norske fangstforsøk i Antarktis

         Selfangeren JASON, kaptein Larsen, skal forsøke sel- og hvalfangst i Sydishavet. Skipet avgår herfra primo september (1892).
         Dette blir altså det første norske fangstforsøk i Sydishavet – "og vil det sees, at Normænde ogsaa paa dette Felt, der ligger saa langt væk, anser seg i stand til at konkurrere med saavel Amerikanerne som Englænderne".
         JASON eies for en del av av verftseier Chr. Christensen gjennom hvem vi vil ønske det driftige og foretagsomme rederi , "som her optrer som Banebryder for en ny æreful Virksomhed" til lykke med foretagende og samtidig uttale det håp at resultatet av dette første forsøk må føre til fortsatt og utvidet forretning i Sydishavet.

        JASON gikk fra Sandefjord 03/09-1892 med kurs for Syd-Shetland og Graham Land i Sydishavet. Rundt 16/11 var de fremme på feltet, men fant ingen retthval. De lastet skuta full av sel, og snudde så hjem til Sandefjord 20/02-1893. Turen ga lite utbytte. Etter at lasten var solgt, var det ingen overskudd.

        Det var altså Chr. Christensens selskap A/S Oceana som i 1892 sendte JASON til Sydishavet for å undersøke mulighetene for hvalfangst, og som også høsten 1893 sendte JASON, HERTA og CASTOR til Sydishavet i samme ærend. Begge ekspedisjoner ledet av kaptein C. A. Larsen.
        Selskapet A/S Oceana ble etablert i Sandefjord som et norsk selskap 23/2 1887 av Chr. Christensen og C. Lindenberg (Representant for Woltereck & Robertson i Hamburg, Tyskland som kjøpte og foredlet sel- og hvaloljen fra bl. a. Chr. Christensens fartøyer). Aksjekapitalen var på kr. 94 000. Christensen og Lindenberg representerte samtlige aksjer, hvor Christensen hadde majoriteten. Selskapet ble dannet for drift av de 5 bottlenosefangere: POLARSTJERNEN, CITO, FRANKLIN, PENDA og ARIES som Christensen året før hadde kjøpt av et konkursbo i Larvik for
kr. 73 000.

Noen Framnæs skuter hedret på frimerker utgitt på South Georgia and South Sandwich Islands, HERTHA og JASON. CASTOR ble bygget i Arendal og innkjøpt i 1893..

        De to første driftsår var gunstige med overskudd på henholdsvis kr. 43 096 og kr. 23 620.
        I mars 1889 kjøpte selskapet ytterligere 5 skip av Christensen: JASON, ELIDA, HERTA, FORTUNA og FREMAD. Gonvig Trankogeri fulgte også med. Aksjekapitalen ble utvidet til kr. 600 000. Selskapets vedtekter er datert 29. mai 1889.
        Når loven av 17/05-1890 gjorde det nødvendig for ethvert selskap engasjert i handel å registrere seg, ble A/S Oceana registrert i Sandefjord firmaregister 21/03 1891, med Christen Christensen som styreformann og Johan Bryde som styremedlem. Johan Bryde var Chr. Christensens svigersønn.
        William Robertson i Hamburgfirmaet Woltereck & Robertson var opprinnelig fra Skottland.

         Chr. Christensen ble 21/01-1895 utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden. 16 år senere, 11/09-1911 ble han utnevnt til kommandør av 2. klasse av St Olavs Orden "for allmennyttig virksomhet".
         I 1898 ble en del kostbare investeringer gjort ved verkstedet, og Framnæs mek. Værksted blir gjort om til A/S. Christensen blir mer fri fra selve driften.
         Chr. Christensen tok ut tre patenter som var direkte tilknyttet hvalfangsten. Patentene har nummer 21240, 21345 og 21346 og omfatter hovedsakelig patenter i forbindelse med foredlingen av hvalen.

Norwegian Patent No.21345. Floating Train-oil Factory with fixed Tanks for Reception of the Extracted Oil. Chr. Christensen, ship owner, Sandefjord. Patent in Norway from September 16, 1910.

        En av patentene var utstyr for opptak av skytelinen på hvalbåter. De to andre var et flytende trankokeri med faste tanker for mottak av ferdig utkokt olje. Den siste var en kokerikjel for om bord montering. Alle patentene var gyldige fra 16/9-1910.

        Chr. Christensen(II) gjorde et forsøk på pelagisk fangst med fartøyet TELEGRAF og en hvalbåt. Det var til dels mislykket da fartøyene viste seg å være for små for oppgaven. I 1903 blir hvalfangstselskapet A/S Ørnen opprettet. I styret satt Christen Christensen og Thor Dahl. Man gikk til innkjøp av et gammelt dampskip som hadde gått i passasjer og kvegtrafikk på Middelhavet. Skipet på 2.400 tdw og ble seilt over fra London til Sandefjord og Framnæs mek. Værksted for ominnredning til flytende kokeri. Skipet fikk navnet Admiralen og ble til verdens første moderne flytende hvalkokeri.
        Intensjonen var å drive hvalfangst i Arktiske farvann, men grunnet lite hval, hvalfredning på norskekysten og for mange konkurrerende selskaper vendte man blikket mot syd. Med dette innledet han i 1905 den første moderne norske hvalfangst i Antarktis, rundt Syd-Shetland.
        Etter sesongen 1905/06 var resultatet lite tilfredsstillende. Man ville selge hele selskapet A/S Ørnen. På en ekstraordinær generalforsamling ble det bestemt at Christensen hadde myndighet til å selge hele selskapet, men ikke for mindre enn kr. 500.000--. Selskapet South Georgia Exploration Co. Ltd i Argentina var interessert, men hadde antagelig ikke kapital. Det ble ingen salg, og det var kanskje en lykke, da Thor Dahls selskap Bryde og Dahls Hvalfangerselskap som ble opprettet to år senere ble etablert med grunnlag i konsesjonen som dette selskapet hadde på Syd Georgia. Konsesjonen ble innkjøpt for £750. En konsesjon som inkluderte fiske, jakt, kvegoppdrett og hvalfangst--.
        Allerede i 1906 ble hvalfangerselskapet A/S Nor opprettet. En gammel fullrigger med jernskrog var innkjøpt fra Liverpool ble satt i stand til hvalfangst. Selskapet A/S Nor ble stiftet i oktober 1906. Eneste selskap hvor alle aksjonærer har vært født eller bosatt i Sandar/Sandefjord. Samme høsten satte NOR og den nye hvalbåten SVIP kursen mot Sydishavet.
        I 1909 blir Chr. Christensens sønn Søren L. Christensen(II) sendt til Chile for å undersøke mulighetene for fangst på Chile kysten, når det ikke kunne drives fangst rundt Sydpolen. Tomt ble innkjøpt for landstasjon, men man fant snart ut at man ikke kunne bruke samme fartøy først rundt Syd-Shetland, og så på Chile-kysten. Prosjektet ble avviklet. A/S Nor ble i 1912 fusjonert med A/S Ørnen.
        På generalforsamlingen i A/S Ørnen 5/10-1912 meddelte Chr. Christensen at han ville tre tilbake som disponent. Hans eldste sønn Søren L. Christensen(II) overtok som ny disponent.
        I 1913 bygget Christen Christensen den første fabrikk i Norge for herding av hvalolje, Vera Fedtrafineri.

        Etter noen år blir han styreformann for A/S Odd, etter at selskapene A/S Odd (Haldor Virik), Sandefjord, South Pacific Whaling Co. (R. Osmundsen), Oslo og Dominion Whaling, Sandefjord går sammen, og beholder navnet A/S Odd.
        Christen Christensen har hatt større betydning for Sandefjord/Sandars næringsliv enn noen annen av byens og bygdens innbyggere, og i Norges historie er han mannen som "beviste, hva alle anså som et umulig foretagende, at det flytende kokeri kunne operere på alle verdenshav".
        Man kan i ettertid spørre seg om hva ville Sandefjord som by vært i dag, om salget i 1906 var gått i orden og Christensen hadde oppgitt sine prosjekter?

Peder Bogens PERTH ligger å losser ved Vera Fedtrafineri

        Christen Christensen døde i 1923 og videre drift av hans virksomhet ble flyttet fra Kamfjord til Thor Dahl bygget i Thor Dahls gate. Driften av selskapene ble overtatt av familien. A/S Odd blir overtatt av A/S Thor Dahl v/Lars Christensen(II) som disponenter, og A/S Ørnen drives videre av den eldste sønnen, Søren L. Christensen(II).