Gründer,
handelsmann,
reder, hvalfangstpioner

THOR DAHL
(1862-1920)

         Født i Sandefjord 28/05-1862. Sønn av skolelærer Thor Helgesen Dahl. Vokste opp i Storgaten 5 i Sandefjord. Gikk i god skole fra guttedagene, da hans far også drev et ekspedisjonsfirma i Sandefjord. Han hjalp sin far med ombringelse av fakturaer og post til kundene, samt at han hentet forsendelser fra postbåten på havna. Vinterstid var det mye is i indre havn, slik at postbåten BJØRN FARMAND ikke kunne nå bryggen, men la til på iskanten ute ved Framnæsodden. Da kunne man se Thor Dahl med sin spark dra utover isen for å hente dagens leveranse. For dette fikk han noen kroner, som han førte nøye regnskap med.
         Allerede i 10 års alderen hadde han jobb i en manufakturhandel etter skoletid. Senere ble han ansatt hos P. C. Pedersen som hadde trelastforretning og byens største kolonialvareforretning, som handelsbetjent. Der var han i 9 år frem til den dagen han startet sin egen forretning.
         Han mistet sin mor allerede i 1864. Siden han var sønn av læreren, begynte han på skolen allerede i 4 års alderen. Faren døde i 1873.

         Han gikk i lære i flere av byens forretninger, og lærte fort handelens mysterium. Allerede i 1887 begynte han sin karriere. 01/10-1887 åpnet grosserer Thor Dahl sin «Skibs- & Husholdningshandel» i Sandefjord, nærmere bestemt i Walby-gården ved Torvet. Thor Dahl grunnla dermed det firma som senere skulle bære hans navn og bli viden kjent, ikke bare gjennom «Skibs- & Husholdningshandel», men som man fikk merke, gjennom firmaets dominerende engasjement i hvalfangst og rederivirksomhet.
         Thor Dahl hadde sine prinsipper. Et av dem var et som han selv hevdet: «En ung mann skal være beskjeden, men ikke uten tiltak. Han skal ikke være i veien, men han skal være på pletten, slik at omgivelsene har følelsen av at: her er jeg, er det noen som har bruk for meg?»

ALFA & BETA

         I 1900 dannet Thor Dahl og skipsreder A. F. Klaveness d.e. interessentskapet «Alfa & Beta» som for 70.000 kroner overtok landstasjonen Svartnes i Finnmark og hvalbåtene ALFA og BETA. Svartnes lå ved Vardø, men det var år og dag siden Øst-Finnmark hadde vært et lønnsomt felt, og det nye selskapet overtok derfor en annen stasjon, Skarfjord på Sørøya, og opptok fangsten der. I fire sesonger drev så «Alfa & Beta» hvalfangst på Finnmarkskysten. Hvalfredningsloven av 1904 stillet selskapet overfor valget mellom å likvidere eller å se seg om etter andre felter, og i sesongen 1905 finner vi «Alfa & Beta» i

AVIEMORE og hvalbåtene ALFA og BETA i fangst.

fangst på Svalbard. Selskapet hadde da også anskaffet seg et flytende kokeri AVIEMORE. Med AVIEMORE som kokeri ble det drevet fangst på Svalbard i sesongene 1905 til 1908 med en samlet produksjon for samtlige år på 8003 fat. I sesongene 1909 til 1912 anvendte Thor Dahl seilskuten HEKLA som kokeri på Spitsbergen. I 1913 og 1914 finner vi AVIEMORE med hvalbåtene ALFA og BETA i fangst ved Libreville på Vestafrikakysten. I 1914, da Verdenskrigen brøt ut, ble AVIEMORE satt i fraktfart, men forsvant i Atlanteren i 1917. I 1918 ble «Alfa & Beta» slettet av firmaregisteret.

SELFANGST

         I 1902 forsøkte Thor Dahl seg også som selfanger. Sammen med A. Markussen og A. Støkken kjøpte han selfangerne CAPELLA og VEGA. CAPELLA brant opp på sin første tur for de nye rederne 31. mars 1902, og VEGA ble alt i 1903 solgt til en irsk selfangstreder, og samme sommer ble den knust i isen i Baffins-bukten. Thor Dahls deltagelse i selfangsten ble således av mindre betydning.

A/S ØRNEN

         I 1903 ble A/S Ørnen stiftet. I protokollen er det anført: «Aktieselskapet «Ørnen» stiftes med en foreløpig Aktiekapital af Kr. 85.000 – Otti Fem Tusinde Kroner – med det Formaal at drive Hvalfangst med Hvalbaad «Ørnen iaar ved Finnmarken med eventuel Assistance af Slæbebaad. Hvis et Dampskib indkjøbes til Indredning til et flytende kogeri med Fangst ved Bjørnøen, Spitsbergen eller andetsteds bliver Aktiekapitalen den dobbelte nemlig Kr. 170.000»
         Styret bestod av Chr. Christensen, Kamfjord og Thor Dahl. Selskapet ble registrert 22/01-1903. Dette var det første gang i norsk hvalfangsthistorie at man dannet et selskap med sikte på kjøp av et flytende kokeri.

BRYDE & DAHLS HVALFANGERSELSKAP

         Med grunnlag i en konsesjon som et argentinsk firma eide, ble Bryde og Dahls Hvalfangerselskap etablert. Det var det samme selskapet som var ute etter selskapet A/S Ørnen med kokeri ADMIRALEN og hvalbåter i 1905. Selskapet som het South Georgia Exploration Co. Ltd, Punta Arenas/Buenos Aires hadde vært interessert, men hadde antagelig ikke kapital. Det ble ingen salg, og det var kanskje en lykke, da Thor Dahls selskap Bryde og Dahls Hvalfangerselskap som ble opprettet i 1908 var basert nettopp med grunnlag i denne konsesjonen som dette selskapet hadde på Syd Georgia. Konsesjonen ble innkjøpt for £750. En konsesjon som inkluderte «fiske, jakt, kvegoppdrett og hvalfangst, samt å utforske eventuelle forkomster av mineraler på Syd Georgia».
         Selskapet var et ansvarlig rederiselskap som eides av Ingvald Bryde med ¼ part og som var innbetalt med kr. 100.000. Thor Dahl stod for den resterende ¾ og kr. 300.000.  Opprinnelig var det meningen at de skulle stå ansvarlig for en halcpart hver. Selskapet skulle få en smertefull fødsel. De hadde kontrahert 2 nye hvalbåter, EDDA og SNORRE ved Akers Mek. Verksted, men klarte i utgangspunktet bare å betale den ene. Den andre ble liggende ved verkstedet og ble først innløst i 1909.
         Bryde & Dahls Hvalfangerselskap A/S fanget ved Syd-Georgia fra 1908 til 1928 og gikk deretter over til pelagisk hvalfangst. Man begynte med kokeriet AVIEMORE, som man hadde leiet inn fra selskapet Alfa & Beta, og den ene hvalbåten. Da AVIEMORE kom tilbake til Norge i 1909, etter endt fangst, var det fremdeles dårlig med penger. De manglet til og med penger for avmønstring av mannskaper.

         For sesongen 1909/10 fanget selskapet med det nyinnkjøpte kokeriet ADMIRALEN, som var blitt for lite for Chr. Christensen, samt AVIEMORE og to hvalbåter. Etter denne sesongen gikk det mye bedre. Man gikk høsten 1910 til det skrittet å kjøpe et nytt kokeri. Det fikk navnet THOR I, og var i bruk helt frem til slutten av sesongen 1930/31. Lykken hadde snudd seg. Man kunne endelig anskaffe flere hvalbåter. I 1911 kjøpte han også en 4-mastet jernbark med det for øye å innrede til kokeri. Den kom for sent til Norge for ombygging til sesongen, og ble i stedet satt inn i koffardi. Den fikk navnet THOR II. Den ble aldri gjort om til kokeri.
         I 1910 giftet Thor Dahls datter Ingerid seg med en av sønnene til Chr. Christensen, Lars Christensen(II). Det var kanskje ikke så rart, da familien Christensen og Dahl var omgangsvenner.

 

Kokeriet THOR I i sommeropplag i Fjeldvik.

         I 1914 ble Ingvald Bryde kjøpt ut, og Thor Dahl var eneeier. Etter en flakkende tilværelse rundt om i Sandefjord siden starten av sin handelsvirksomhet, bygget og bosatte han seg, med sin forretningsvirksomhet, i Badehusgade 1-3 i Sandefjord i 1911. Det som i dag heter Thor Dahls gate. I 1913 ble firmaet Thor Dahl omgjort fra personelig firma til aksjeselskap. Thor Dahl døde 15/04-1920 etter en tids sykdom. Lars Christensen hadde allerede i mars måned samme år, blant annet for å unngå at selskapet ble solgt ut av familien, personlig kjøpt Bryde & Dahls Hvalfangerselskap ved offentlig auksjon for 1.200.000 kroner. Kun 3 år senere døde også Thor Dahls eneste sønn, Thor jr.
         Den 31/12-1920 ble Thor Dahls svigersønner konsul Lars Christensen og dr.Kristian Wiese valgt til styremedlemmer i A/S Thor Dahl. Sistnevnte trådte tilbake i 1926.
         I 1930 overtok Lars Christensen gjennom sitt selskap Bryde og Dahl aksjemajoriteten i Hvalfangerselskapet Frango A/S, Sandefjord.
         Thor Dahl var en menneskekjær og omtenksom mann. Han vokste opp, var nøysom og brukte sine evner til å skape noe. Han hadde alltid et øye til de svake og dårlig stilte i samfunnet, og han var en real og ærlig sjel, og som man oppfatter det hadde han en velutviklet rettferdighets sans. Utover høsten 1919 ble Thor Dahl dårligere og dårligere og måtte til slutt holde sengen. Men hver jul leverte han ut julegaver til dem som virkelig trengte det. Det ble også gjort for julen 1919. Som man leser i boken «Firma Thor Dahl 1887 - 1937» av Hans Bogen: Men et par dager før jul 1919 kom han overraskende ned på kontoret og arbeidet der en to-tre timer. Da var han så trett at direktør Knutsen måtte støtte ham op trappen til privatleiligheten. Det var alle de tradisjonelle julegaver Thor Dahl hadde vært nede og ordnet med. Og ikke en eneste blev glemt---.» Fire måneder senere døde han.

         Etter hans død ble det etter bestemmelsene i testamentet utdelt legater på til sammen 582.000 kroner. I tillegg var det testamentert 568.000 kroner til privatpersoner. At Thor Dahl hadde vært driftig i sin tid, betegnes best ved at i løpet av tiden mellom april 1920 til desember 1925 da hans kone Alfhild døde, fikk Sandefjord kommune og staten i direkte skatter og arveavgifter fra Thor Dahls virksomheter hele ca. 4 millioner kroner.

Hjørnet av Thor Dahl bygget på Thor Dahls tid. Han kom hit i 1911. Man ser inngangen til butikken. Husene ved siden av tilhørte også Thor Dahl, men ble revet i 1926, da man utvidet med «Hvalfangstens Hus». Bygget ble også gjort om i 1938.

Thor Dahls første forretning lå i bygget til has tidligere arbeidsgiver P. C. Pedersen

Her hadde Thor Dahl sin forretning da bybrannen startet i 1900. Dronningsgate ble åpnet helt til jernbaneovergangen ved oppbygningen.

Her leide Thor Dahl etter bybrannen i 1900

Etter brannen ble Dronningsgate forlenget opp til «Bommene». Østlandsbygg holdt til her i Kongensgate 25.

Hit til den senere kjente «Sperre-gården» flyttet Thor Dahl i neste omgang før han bygde på brygga i Badehusgade 1-3 (Thor Dahls gate). Ingvald Bryde leide i 2 etasje.

Badehusgade 1-3

 

Kilde: Boken «Aktieselskabet «ØRNEN» 1903 – 1953», «Firma Thor Dahl 1887 – 1937»
Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen (www.skipshistorie.net)
Sist oppdatert: 06/04-2012.