Hvalfangstreder,
reder og pioneer
LARS CHRISTENSEN (II)
(1884-1965)

        Lars Christensen, født 1884 i Sandar (Sandefjord). Den tredje av Chr. Christensens sønner. Giftet seg i 1910 med Ingrid Dahl, født 1891. Hun var datter av grosserer og skipsreder Thor Dahl.

        Begynte som skipsreder for første gang i 1906. Det første skipet han bygde var DS KAMFJORD. Et fartøy som ble bygd ved R. Thompson & Sons Ltd., Sunderland. Hun ble satt inn i kullfart på Canada. Fra 1909 aktiv i norsk hvalfangst. I 1911 hadde han kontakt med den belgiske polarforsker de Gerlache. De hadde planer om å bygge en skute som kunne brukes til safarier oppunder Øst-Grønland og Svalbard. de Gerlache greide ikke den økonomiske delen, så skuta som opprinnelig het POLARIS ble solgt til Sir Ernest Shackleton og omdøpt ENDURANCE, som senere ble skrudd ned i isen i Weddelhavet i 1915. Etter dette ble konsentrasjonen rettet mot hvalfangsten.

        Han var disponent for selskapene Sociedad Ballenera Christensen y Cia. stiftet høsten 1908, og A/S Pacific, stiftet 1910. Selskapene hadde ikke tilfredstillende avkastning, og ble etter kort til solgt og deretter oppløst.Selskapet Alaska Whaling Co. ble stiftet 1911 av en gruppe norsk-amerikanere, med Lars Christensen som disponent. Selskapet opererte med det tidligere kjente kokeriet ADMIRALEN fra landstasjon på øya Akutan, østligst i Aleutene. Fangsten ble en fiasko og Lars Christensen dro seg ut av prosjektet som ble overtatt av et helamerikansk styre i 1914.

        I 1910 ble han medeier i A/S Hvalen, som også fikk kokeri ved samme navn, og som hadde lisens for fangst rundt Syd-Shetland. Selskapet ble solgt i 1914 med god fortjeneste. Samtidig hadde man selskapet A/S Condor med skrottkokeriet NOR, en gammel seilskute, hvor man kjøpte av flensede skrotter og kokte ut olje og produserte guano med stort hell.
        I 1913 ble han administrerende direktør i den nye fabrikken på Vera ved Sandefjord, A/S Vera Fedtrafineri. Et prosjekt som hans far Chr. Christensen hadde satt i gang.

        Valgt inn som styremedlem i A/S Thor Dahl 31/12-1920, og var fra den tid styrets formann. Overtar disponent rollen i A/S Thor Dahl fra 1920, etter at hans svigerfar Thor Dahl døde. Selskapet bestod da av Bryde og Dahls Hvalfangerselskap A/S og en stor skipshandelbedrift. Han var også disponent for flere andre hvalfangstselskaper. Etter hans far Chr. Christensen døde i 1923, overtar han også som disponent for A/S Odd i 1924.

        I 1926, etter at C. A. Larsen hadde funnet store mengder hval i Rosshavet, begynte Lars Christensen å planlegge flere ekspedisjoner til Sydishavet med forskning som har vært av stor betydning, i vitenskapelig henseende, som for kjennskapet til hvalens forekomst og utnyttelse.
        I januar 1927 gikk den lille hvalbåt «Odd I», ført av marine-kaptein Anton S. Andersen, fra Syd Georgia til Deception Island og Peter I's øy. Det praktiske utbytte av turen var, at på denne strekning såes det den gang lite av hval.
        ODD I-ferden ble forløper for de 3 NORVEGIA-ekspedisjoner, (1927/31), ført på den første tur av Harald Horntvedt, på de to siste av Nils Larsen. 1927/28 gikk det lille fartøyet til Bouvetøya, som blev annektert for Norge. I sesongen 1928/29 blev likeledes Peter I's øy annektert. Videre i 1929/30 gikk ferden atter til Bouvetøya, og så videre til de nyoppdagede land, Dronning Mauds land og Kronprinsesse Marthas land. Så kom i 1930/31 Prinsesse Ragnhilds land, hvoretter NORVEGIA seilte rundt hele Sydpol kontinentet.

Fra venstre: F. Lützow-Holm, Nils Larsen, Harald Horntvedt, Lars Christensen og Hjalmar Riiser-Larsen

        NORVEGIA ankommer Sandefjord 15/05-1931 kl 06.00 og ankrer opp utenfor Lystadstranden. Kl 12.30 hever hun ankeret og tar en runde på havnen for så å gå til ankers utenfor konsul Lars Christensens villa i Ranvik.
        Konsul Lars Christensen blir av Kongen samme dag utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Kongens fortjenestemedalje i gull til kaptein Nils Larsen. Ved en festlig mottagelse på Sandefjords havn, uttalte formannen i Det Norske Geografiske Selskap: «Norvegias tokter er kjent langt ut over vårt lands grenser, og i de vitenskapelige geografiske tidsskrifter nevnes «Norvegia», dets ferder og de oppnådde resultater side om side med de store ekspedisjoner som er utsendt fra England og De forente stater i Amerika.»

Kokeriet SOLGLIMT. Bygget som passasjerbåt POTSDAM, senere STOCKHOLM, før den ble innkjøpt til Atlas A/S og ombygget til hvalfangst.

        Senere kom han også til å overta det Larvik baserte selskapet Atlas A/S(Nielsen & Co) i Larvik i 1930 med kokeriet SOLGLIMT og 6 hvalbåter, samt aksjemajoriteten i A/S Frango etter Haldor Virik med kokeriet FRANGO. I tillegg tok han over som midlertidig disponent for A/S Ørnen i 1930, da hans eldre bror Søren L. Christensen ble syk. Dette ble senere omgjort til et varig forhold fra 1936.

        Så fra 1936 disponerte A/S Thor Dahl med Lars Christensen ved roret over 7 selskaper Bryde og Dahls Hvalfangerselskap A/S, A/S Ørnen, A/S Odd, A/S Thorsholm, Thorland Ltd, The American Whaling Company Inc. og Frango Corporation. Alle fangstselskaper. Det var fem pelagiske kokerier med tilsammen 30 hvalbåter i selskapene. Av disse var et kokeri på vei til hugging, tre hvalbåter på beddingen og i tillegg 9 tankere og tørrlastskip.

        Han deltok selv i THORSHAVN-ekspedisjonene, totalt fire ekspedisjoner sammen med sin kone. Han var også organisator for Tristan da Cunha-ekspedisjonen (Norwegian Scientific Expedition). En gruppe som dro til Tristan da Cuhna i 1937 med kokeriet SOLGLIMT. Da hun forlot Sandefjord på høsten 1937 for å delta i sesongen 1937/38 hadde hun en uvanlig last ombord. Hun hadde med seg halvparten av medlemmene i Norwegian Scientific Expedition, som var ledet av Erling Christophersen. Med var også sosiologen Peter A. Munch (født i Nes på Hedmark). De skulle til øya Tristan da Cunha, i Syd-Atlanteren. Hun forlot Sandefjord 30/09-1937, med kurs for Aruba hvor hun skulle ta om bord bunkers for sesongen, før hun satte kursen for Cape Town i Syd-Afrika. Resten av ekspedisjonen dro med kokeriet THORSHAMMER som gikk fra Sandefjord 09/10-1937. SOLGLIMT ankom Cape Town den 12/11-1937, hvor ekspedisjonens medlemmer gikk iland for å vente på resten av medlemmene og utstyret som kom med THORSHAMMER.

Ekspedisjonen og utstyret ble videre befordret med lasteskipet ANATOLIA den 30 november, med kurs for Tristan.
        Ekspedisjonen hadde flere tverrfaglige formål. Sporen til turen var da Botanisk Institutt i 1933 mottok fra Lars Christensen tjueto planter, hvorav tre av dem var ukjente. Ekspedisjonen ble hentet av THORSHAMMER og to hvalbåter på hjemtur i 1938.
        I 1987 ble det utgitt en serie på fire frimerker til minne om ekspedisjonens 50-års jubileum, hvor kokeriet THORSHAMMER er avbildet.

        Lars Christensens var dansk konsul og kommandør av St. Olav, samt innehaver av utenlandske ordener og den norske Gunnerus-medalje. Under den annen verdenskrig var Christensen knyttet til den norske ambassade i Washington som finansråd. Han ytet flere store bidrag til kulturelle og humanitære formål og skrev bl.a. «Such is the Antarctic» (1935) og «Min siste ekspedisjon til Antarktis 1936–37» (1938).
        Så kom krigen. Lars Christensen var i USA under hele krigen hvor han var knyttet til Den norske ambassade i Washington som finansråd. Han jobbet intenst for at Norge fortsatt skulle betale sine renter og avdrag på sine statslån og overholde sine forpliktelser, basert på hva handelsflåten kunne seile inn av valuta. Så under hele krigen ble renter og avdrag på statslån, samt Oslo kommunes lån innbetalt.
        Han har den vesentligste del av æren for opprettelsen av et norsk sjømanns hotell i New York, han var formann i Nortraships hvalkomite, medlem av Sjøfartsdirektørens råd, av regjeringens såkalte «Relief Committee». Han deltok som rådgiver for den norske delegasjon ved De forente nasjoners grunnleggende møte i San Francisco. Om hans virke uttaler FN's første generalsekretær, Trygve Lie: «Hans og hans hustrus hjem, enten de var i New York, Washington eller San Francisco, var alltid åpent for nordmenn som under krigen hadde måttet søke tilflukt i U.S.A. Personlig hadde jeg gleden av å kunne lytte til Lars Christensen i de år jeg var De forente nasjoners generalsekretær. Hans kloke ord, også om politiske spørsmål, var meg til stor nytte». Lars Christensen betalte selv alle sine utgifter til opphold og reiser under krigen i U.S.A. I 1941 skjenket han Den norske sjømannsmisjonen et større hus i San Pedro til bruk som sjømannskirke. Han uttalte ved innvielsen ønsket om at det etsted i kirken måtte bli anbrakt de ord han selv hadde som motto for sitt livsvirke: Ora et labora (Brød og arbeid).
        Etter krigen var 60% av A/S Thor Dahls flåte tapt. Det ble satt i gang et stort arbeid for å bygge opp bedriften igjen. Nye markeder med frakt av varer og tjenester ble opprettet over hele verden. Da Lars Christensen døde i 1965 etterlot han seg et firma i vekst. Arvtager var hans eldste sønn Lars Christensen jr, født i 1916.