Fra boken «Seilskip i Sandar og Sandefjord»

 


Franklin-affæren
 

 

         FRANKLIN var årsak til den såkalte Franklinaffæren som ble reist av en Kristiania-avis og vakte stor oppsikt. Den ble den direkte foranledning til den store Sjømannskomite av 31/10-1891. I Den Norske Sjøfarts Historie, bind II, 3, side 127 omtales hele saken og komitekonklusjonen. Her skal bare refereres det som angår skipet:

 

        «Selfangeren FRANKLIN av Sandefjord kom sist i juni 1889 tilbake til hjembyen etter 3 ½” mnd.s tokt til fangstfeltet i Ishavet. Av 20 mann i ruffen var da de 8 syke, 4 ble det etter hjemkomsten, og 2 av dem døde straks etter. Sykdommen viste seg å være tyfoidfeber. En av de større aviser tok saken opp, og det ble så svære avisskriverier at justisdepartementet grep inn og påbød rettslig undersøkelse av forholdene. Sunnhetskommisjonens undersøkelse viste følgende: Ruffen var foran under dekk bare atskilt fra baugen ved en saltbinge; den var 6,32 m lang, 3,66 m bred og 1,92 m høy. Det ga 2,22 m3 rominnhold og 1,6 m2 gulvplass til hver av de 20 mann. (Sjødyktighetsloven av 1903 fastsatte henholdsvis 3,4 m3 og 1,6 m2.)
        Langs begge sider var det 8 dobbelte overkøyer og 10 enkelte underkøyer. Mellom overkøyene ble det midt i rommet bare en åpning på 0,44 m3. Det var ikke noe eget rom til kabyssen; denne sto midt på gulvet i ruffen, og her ble all maten kokt. Over 'byssa var en luke til avløp for dampen, men i storm måtte luken skalkes. Under ruffen var en kullbinge, og i dekket over var 7 patentglass, men de hadde vært tildekket under hele reisen; derfor måtte lampen være tent både dag og natt. Lugaren var adskilt fra laste­rommet bare ved en tynn bordvegg. Det hersket en stram lukt som tildels skrev seg fra ruffens gulv og vegger. Sunnhetskommisjonen fant i det hele forholdene dårlige med utilstrekkelig plass, ventilasjon og luft. På kostens bestanddeler hadde ingen noe å si, men tilberedningen hadde vært dårlig, da han som var forhyrt som stuert, stakk av før avreisen da han fikk se hvor dårlig kokegreiene var, og en av matrosene hadde måttet være kokk. (Stuerten ble satt under tiltale for sitt brudd på kontrakten.) Sykerom var det ikke ombord, men «sykekost». Denne besto av 6 — 8 flasker bringebærsaft og et par kasser kondensert melk. Det ble opplyst at slik som på «Franklin» var forholdene stort sett på alle bottlenose- og selfangere.
         Det som forbauser oss, er at det fra mannskapene ikke var fremsatt noen klage over forholdene i ruffen.»

 

         Hvis diagnosen tyfoidfeber er riktig, og skipet ikke under fangsten har tatt inn visse slag proviant som melk eller vann, kan man idag si at der meget sikkert blant mannskapet, fortrinnsvis en som har hatt med matstellet å gjøre, har vært en basillbærer med tidligere gjennomgått tyfoidfeber. Selvsagt har de manglende hygieniske forhold vært sterkt medvirkende til spredningen, men de har ikke vært en direkte årsak. FRANKLIN omtales som selfanger.