Fra Sandefjords Blad JULENUMMER 1940.

24. desember 1940

Da man drev pelagisk hvalfangst- og flenset utenbords.

Dr. Hassa Abel, en av førstepremievinnerne i den store fangst-foto konkurransen, forteller om en tur med fl.k «Thor I» av Sandefjord.

SFJ00219100755011 THOR I. I Sydishavet – et av dr. Abels 1. premiebilder. De veldige isfjell er løsrevene deler av isbarrieren rundt Sydpolkalotten.

Dr. Abel fikk 9. premier

         Som bekjent kom det inn en stor samling vellykkede og verdifulle billeder til den fangstfotokonkurransen som Hvalfangerforbundet arrangerte i høst. En av de som nådde høiest op i premierekken var dr. Hassa Abel, Skien. Han fikk ialt 9 billeder premiert. Dr. Abel har selv fotografert billedene, og man vil av de fotografier vi her gjengir, med hans tillatelse, se at han kan kunsten!
         Efter at resultatet av konkurransen var offentliggjort hadde Skiensbladet «Varden» en samtale med dr. Abel. Han hadde meget interessant å fortelle fra en tur med fl. k. «Thor I». Vi gjengir:

         For en del år siden var jeg med som læge ombord på «Thor I» av Sandefjord ned til fangstfeltet i Sydishavet. På «koka» var vi 150 mann, og dertil kom 5 hvalbåter med 14 mann på hver, så vi var i alt 220 mann med denne ekspedisjonen.
         - Lå dere ved noen landstasjon?
         - Nei, det var flytende fangststasjon, og vi så ikke land fra vi reiste hjemmefra til vi kom hjem igjen.
         - Og så hadde De altså fotografiapparatet med?
         - Selvfølgelig. Jeg brukte Zeiss Ikon-apparat som var ganske bra efter datidens forhold, men nok ikke på langt nær så fint som de apparater en kan få nu.
         - Hvor mange billeder tok De på turen?

Det lønte sig å fotografere.

         - Det blev omkring 300 negativer, men jeg regner ikke med at mer enn 80 var virkelige gode. Jeg solgte forresten mange av de bildene jeg tok til hvalfangierne - fremkalte og kopierte selv dernede på feltet, og solgte for over 200 kroner i billeder.
         - Et billede De tok idet hvalskytteren har fyrt av, og akkurat i det øyeblikk harpunen treffer hvalen så en har «fast fisk» - det var vel ikke så lett å få tatt?
         - Jeg stod og fotograferte på broen som går fra lemmene skytteren står på og op til selve skibsbroen. Akkurat idet skuddet går gjør imidlertid skuta en ordentlig sleng til siden, og jeg må ærlig innrømme at jeg datt ned fra broen 4-5 ganger før jeg fikk tatt billedet som jeg vilde ha det. I det hele la jeg an på å få med arbeidstekniske situasjoner i min fotografering.

Dagboken forteller om is og fugler.

         - Første dagen på fangstfeltet var vel særlig interessant?
         - Jeg har notert en del i dagboken min om dette.

Og vi får gjengi litt av dagboks-optegnelsene:
         «Vel fremme på fangstfeltet og langt inne i isen får vi en travel første dag ombord'. Hvalbåtene skal ha kull, vann, proviant, ammunisjon, harpuner, liner og meget annet og få reparert skader de har fått på nedturen. Neste dag ligger vi fredelig og stille og driver med isen i Kong Håkon VII's Hav mens båtene drar ut på sitt første jag denne sesong. Fra broen kan jeg telle over 70 store Isfjell; skulde «jeg ta med dem som overvanns ikke var større enn vanlige 4-etasjes hus vilde tallet komme op i flere hundre.
         Ikke en hval å se. Fugl derimot i mengder; mest kappduer, store som høns med hvitt bryst, aske-brune forøvrig og med negerbrun nakke og hode, og isryper, ganske som rypa hjemme, men litt smekrere og uten bryn og sokker.
         Men pingvinene er morsomst. De er nesten mer fisk enn fugl i vannet, svømmer pilsnart under vannet med korte turer til overflaten. ;På isfjellene samler de sig i mengder og forholder sig der gravitetisk og avmålt, står sammen i flokkevis og minner mest om snibelklædte herrer som i stort alvor overværer en høitidelighet.

SFJ00219100755012 THOR I. Flytende kokeri THOR I på feltet

Sesongens første hval.

         Allé går og venter på hval, men ennu; kl. 16 melder båtene at det ikke er blåst å øine. Først kl. 20 melder «Odd» i radioen: l Blå. Alle vet det over hele skuten 2 min. efter. Neste dag op kl.5. Kaffe. På dekk. Fint vær. Klar luft, lette skyer. Solen er ikke oppe ennu, men sjø, is, sne og himmel spiller i de lekreste farvetoner.
         Ser forgjeves efter «Odd». Men om babord ligger den, hvalen. Blågrå, glatt med underlige regelmessige furer langsefter buken. 22— 23 m., lang er den omtrent med halefinnene avskåret. Dimensjonene overvelder, og allikevel sier karene den er liten, men pen.

SFJ002191007550113 THOR I
LEMMERE PÅ SKROTTEN
Lemmerne parterer hvalen når den er flenset ren for spekket. Billedet viser underkjaken som en portal idet bunnen på munnen sammen med tungen går sammen med spekket. Kjaken, hodet, ribben og rompa (bakskrotten) lemmes av i vannet og heises om bord for å kokes, mens midtpartiet og innvollene i de dager ikke ble anvendt, men ble liggende igjen som”dynge” og snart ble bytte for de kjøttetende seler og tusener av sjøfugl.

Flensemannskapet blev vekk.

         - Hendte det ingen ulykker på turen?
         - Nei gledeligvis. Men året før hadde wiren, som holdt bukflenga som veide omkring 10 tonn røket og bukflenga falt ned. Flenseren var imidlertid heldig - han slapp med et knust ben -. Noen år før hendte det også - - flenserne, ferjeskipperen og ferja blev aldri sett mer.
         - Var De selv med noen gang på hvalbåtene og jaget efter hvalen?

Med på jag.

         - Første gang jeg var med ut for å opleve jaget på hval overnattet jeg i skytterlugaren og blev vekket av signal fra broen til skytteren: «Blåst!»  — «Ta op jag!» beordrer skytteren og vi kommer skynnsomt i klærne. Oppe er det lett gryende dag, liten bris, isfjell her og der. Østhimmelen lover sol. Forut sees 2 blåst i serier på 3 og 4 hvert 5. minutt omtrent. Vi går full fart og nærmer oss litt efter litt. «De er ikke go'» mener skytteren, «3/4 fart!» Vi er kommet på, ca. 100 m. avstand og kan se det blåne som av båer når hvalen kommer nær overflaten og kort efter brytes vassyten av 2 veldige flate hoder, som langisomt viser sig, og 5—6 m. høie dampstråler står plutselig i luften. Lyden som når oss er nettop: «blåååst!» Svær grå rygg skyter krummere og krummere og smalner jevnt av og viser en halefinne, og så er igjen på vannet to jevne runde flater som med hissige små hvirvler som efter jetteårer. Det viser sig forbausende vanskelig å komme på et hold og i en skuddvinkel som skytteren kan bruke, og i timevis skiftes retning og fart. Hvalen kan være lunete. Plutselig; møtes våre to hval av en tredje og i forvirringen ved møtet pikker skytteren ut en av dem og legger an efter et par blåst. Det blåser nu tett ved oss, rygger veldig og skuddet går! «Fast fisk!» lyder over hele båten som krenget sterkt av skuddet og plutselig er fordekket fullt av folk som inntil da har hatt andre opgaver. Linen farer ut og akkumulatorblokka, et veldig fjæringsapparat for linen strekkes maksimalt, Foruten den ca. 50 m. lange forløperen som er et par tommer tykk fin hamp, tar hvalen ut flere hundre meter av den vel mannsarmtykke hvallinen inntil skytteren kommanderer: «Brems pent» og linen holdes igjen på spillet. «Sakte fart akterover!» - men allikevel gjør vi god fart videre. Den spreke fanten sleper med den 130 tonns båten som atpåtil spenner 800 hester for hekken! Den kommer op igjen om en stund langt ute og hvallinen tas langsomt inn mens vi djevelsk sikkert nærmer oss offeret til vi igjen er på skuddhold og harpun nr. 2 plaseres sikkert og nøiaktig like bak sveiven. Vi kan se dyret rykksvelle idet granaten springer i det. Allikvel tar den oss videre på slep, men uttrettes nu fort og ligger snart under baugen og blåser matt. En harpungranat til gjør ende på dens kamp. Et hult spyd settes i bukhulen på hvalen som blir pumpet op med luft fra maskinen for å holde sig flytende. Et annet spyd med kompaniflagget blir festet i den for at vi kan finne den igjen når vi er ferdig med mulig andre hval. Og der ligger den med avskåren spile, opblåst buk og med flaggstang i, det som for snaue en time siden var havets mektigste dyr som levet sitt fredelige liv sammen med sine feller. Så spennende og imponerende det hele var kunne jeg i grunnen bare syns synd. Det var sørgelig å se så meget sprekt liv tynes. - Menneskets snille....

Fantastiske farver og stemninger.

         De har sånne vidunderlig vakre billeder fra Sydishavet - det var vel meget vakkert å se?
         - I det hele tatt var det en interessant tur, virkelig en sånn oplevelse som en ikke glemmer så fort, hvis en har sans for naturstemninger og slikt. Det er fantastisk hvad en får se av farver og stemninger i sjø, is og himmel. Ja, en ser det på en måte ikke heller - en oplever det. Hvis man vil forsøke å gjengi det koloristiske vilde en si det var skjære løgn. En vilde måtte benytte sig av farvespill som vilde fortone sig så uvant for folk at de sikkert vilde betegne det som rene sludder.
         - Hvad virket mest på Dem ved turen?
         - Ja, det var dette vakre farvespillet og naturidyllen da, og så som en diamentral motsetning! Til denne eventyrstemningen får en det brutale, realistiske hvalfangst, livet, som i grunnen ikke gir rum for drømmerier og fantasier, men er en stadig kamp mot sjø og is, for antall fanget hval og fat olje.
         - Deres personlige mening om hvalfangerne?

Hvalfangerne.

         Hvalfangerne er et folk for sig, med fantastiske arbeidsydelser og med et helt ukjent arbeidshumør. Det var karer som kunne og vilde arbeide. Og arbeidet efter partssystemet gjorde at alle var like interesserte i resultatet. Gjør hvalfangeren gode penger på en tur, så er det sannelig i høieste grad fortjent. Alle mann, fra øverst til nederst, arbeider intenst på en hvalfangstekspedisjon. Det er også en veldig konkurranse skutene i mellem om antall fanget hval. Hvalfangerne er det forøv-rig mange hyggelige folk blandt, og en kommer jo også veldig inn­på hverandre når en går sammen så lenge.
         - Qg maten ombord?

Aldri vært så tjukk!

         - Ypperlig. For en mann som ikke deltok i selve hvalfangstarbeidet blev det altfor rik mat -jeg for min del har aldri i mitt liv vært så tjukk som jeg var da.
         - Litt fritid var det vel ombord?
         - Det er ikke noe som heter fritid når en er på hvalfangst - det er å sove og arbeide det.
         - Selve hvalfangstarbeidet?
         - Enestående grisete! Og så den lukta – ja den må kjennes, opleves, - den har en så men ikke kjent maken til. En kan virkelig få lyst til å brekke sig i den lukta.

SFJ00219100755014 THOR I.
DEN GAMLE METODE: UTENBORDS FLENSING
Det er et imponerende stykke spekk – bukflengen – som heises op på dekk for å skjæres op i småstykker. Utenbordsflensingen var vanskelig – ofte farlig – og krevet spesielt erfarne og dyktige folk.

Tretøffel og sjalusi.

         - Var det ikke kvinner ombord?
         - Å nei da, men vi fikk besøk av et svensk skib, og det hadde en «akterstegerska» (trise) ombord.
         - Det var vel konkurranse om henne da?
         - Et par mann blev ikke så lite sjalu på hverandre, og det endte med at en av dem for op og slo tre-tøffelen i hodet på den andre!
         - Er det ikke så at det er rene handelslaget ombord?
         - Telegrafisten hadde «slappkisten» og her kunne en få kjøpe klær, sko, tobakk, sjokolade, skrivesaker og alt mulig rart. Jeg for min del hadde tatt med mig for lite klær, og måtte kjøpe en del for å berge mig mot kulden. Det en kjøpte her betalte en ikke kontant, men det blev notert op og trukket fra i opgjøret ved hjemkomsten. Fyrbøterne, som hadde 4 timers vakt, fikk tid til litt kortspill, og så spilte de om Teddypakker slik at enkelte satt med flere miller ved siden av seg ved kortbordet.

SFJ00219100755015 THOR I
19 FOTS HVALFOSTER.
Fosteret blir 24 – 26 fot langt før det er fullt utviklet.

         Konkurransen om de beste bilder fra hvalfangsten har vist at dr. Hassa Abel er en meget dyktig fotograf. Men så har han hatt fagfotografer i familien også – hans bestefar, Hans H. Abel, var således innehaver av landets første fotografiske forretning. Doktoren betror oss at han er i høi grad interessert i fotografering, og det er morsomt å ha den som hobby, selv om det nok kan bli en temmelig kostbar hobby.

Signert: Single.