SFJ00219270120001 DS NORVEGIA. Bilde fra Thor-Glimt.

1927 DS NORVEGIA (SFJ002192701)

BOUVETØYA

PETER 1 ØY

NORVEGIA

Type

Dampskip, selfanger, ekspedisjonsskip
steam ship, sealer

Off.no (IMO):

Flagg (flag):

NOR

Havn(port):

Sandefjord

Byggeår (year built):

1919

Bnr (Sno):

64

Bygger (yard):

Jac. Iversen, Son.

Eier (owner):

Bryde & Dahl Hvalfangerselskap, Sandefjord.

Disponent (manager):

Klasse (Class).:

Tonnasje (Tonnage):

285 grt

Dimensjoner (size):

L: 114,3' – B: 26,7' – D: 13,9'

Lasthåndteringsyst.
(cargo handling.)

Fangstutstyr.
(catching equipm.):

Navigasjonsutstyr:

Manøversystemer
(syst. for manouvering)

Dekksmaskineri
(deck machinery):

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign.):

Fremdrift (propulsion):

1 x stempel dampmaskin (steam reciprocating), type 2-trinns (compound) ekspansjon, 2-sylindret. 350 IHK (28 NHK). Bygget ved Skien mek. Verksted, Skien.

Fart/forbr. (speed/cons.):

Hjelpemaskineri (aux):

Tot. el. kraft (el. power):

Kjele(r) (boiler):

Dampkjel, kullfyrt.

Bemanning (crew):

pers,

Historikk:

1919 Bygget som selfanger VESLEPER av Jac.Iversen i Son for firma Winge & Co., Kristiania, Byggekostnad ca. NOK 1.300.000 og var belånt i Centralbanken for Norge med 1 million. Skroget var bygget av tre. Datidens største ishavsskute.
1927 Solgt 16/05 for NOK 25.000 til Lars Christensen, Sandefjord for bruk som forskningsfartøy. Overtatt i mars i Bergen.
Fra 26/09 undersøkte de farvannet rundt Bouvetøya hvor de gikk i land 01/12. (Det opprinnelige programmet var langt mer omfattende). Kaptein Harald Horntvedt var leder.
1928 22/01 avsluttet ekspedisjonen.
Fra 14/10 til 08/11 undersøkte de Bouvetøya og Peter 1. øy. Dr. Ole Olstad var leder og Nils Larsen var kaptein
1929 Nils Larsen tok 02/02 Peter 1 øy i besittelse for Norge.
Fra 03/10: Utstyrt med to fly fulgte hun Fl/k THORSHAMMER. Landsatte 22/12 flyene på Enderby Land ved Valdiva Bay, Antarktis. Undersøkte kysten fra Enderby Land til Coats Land. Marinekaptein og pilot Hjalmar Riiser-Larsen var leder og Nils Larsen var kaptein. Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm var flyvere på ekspedisjonen.
1930 Ekspedisjonen avsluttet 23/03. Fra 04/10: Undersøkte rundt hele Sydpolkalotten, rundt  kysten fra 20^oW til 45^oØ og Haakon VII Hav rundt Bouvetøya. Dette var således den 5 omsegling av Sydpolkalotten.Major Gunnar Isachsen og marinekaptein og pilot Hjalmar Riiser-Larsen var ledere og Nils Larsen var kaptein.
1931 NORVEGIA ankom Sandefjord 15/05 kl 06.00 og ankrer opp utenfor Lystadstranden. Kl. 12.30 hever hun ankeret og tok en runde på havnen for så å gå til ankers utenfor Lars Christensens villa i Ranvik.
Lars Christensen blir av Kongen samme dag utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Kongens fortjenestemedalje i gull ble tildelt kaptein Nils Larsen.
Solgt 16/06 til Elling Aarseth, Ålesund. Omdøpt til KVITØY.
1933 Skrudd ned 19/03 av isen mens hun var på selfangst i Hvitehavet, Russland.

History in english:

1919 Built as sealer VESLEPER by Jac.Iversen, Son for Winge & Co., Kristiania. Building costs NOK 1.300.000.
1927 Sold 16/05 for NOK 25.000 to Lars Christensen, Sandefjord. Delivered in March in Bergen. Used as a research vessel.
From 26/09: Explored the waters around the Bouvet Island. (The originally program was more extensive). Kaptein Harald Horntvedt was the leader.
1928 Expedition ended 22/01. From 14/10 to 08/11-1928: Explored the Bouvet Island and Peter 1. Island. Dr. Ole Olstad was the leader and Nils Larsen was the captain
1929 Nils Larsen took 02/02 possesion of Peter 1. Island for the Kingdom of Norway. From 03/10-1929. Explored the coast from Enderby Land to Coats Land, Antarctic. Navy captain and pilot Hjalmar Riiser-Larsen was the leader and Nils Larsen was the captain.
1930 Expedition ended 23/03. From 04/10-1930: Explored the waters around Antarctic. The coast from 20^oW til 45^oE and Haakon VII Sea around the Bouvet Island. This was the fifth sailing around the Antarctic. Major Gunnar Isachsen and navycaptain and pilot Hjalmar Riiser-Larsen was the leaders with Nils Larsen as captain.
1931 NORVEGIA arrived 15/05 at 06.00 hrs to Sandefjord and dropped the anchor outside Lystadstranden. At 12.30 hrs she lifted the anchor and had a little round trip in the port of Sandefjord before she dropped her anchor outside the recidence of Lars Christensen in Ranvik.
Consul Lars Christensen was appointed as commander of the St. Olavs order by the king later the same day. Nils Larsen was given the Norwegian Order of Merit in Gold.
NORVEGIA was sold 16/06 to Elling Aarseth, Ålesund. Renamed KVITØY.
1933 Broken down 19/03 in the pack ice during seal hunting in the White Sea, Russia.

ANTARKTIS.
(Fra Thor-Glimt Nr.31 – April 1973)

      Under denne overskrift skrev "Vestfold Fremtid" den 7. mars på lederplass og som vi tillater oss å gjengi:
      Det norske polarrådet - som skal ha Antarktis og Arktis som arbeidsområde - har holdt konstituerende møte. For Antarktis - med en egen klang i mange vestfoldingers ører - er situasjonen at den norske forskningsvirksomheten er trappet ned til et nullpunkt. Skal Norge ha gående en virksomhet som en kan være kjent av, må det investeres 5-10 millioner kroner over en viss periode.
      Etter at Roald Amundsen som førstemann nådde fram til Sydpolen, har Norge hatt sterke bånd til de antarktiske egnene. Men båndene er for Vestfold enda eldre enn Amundsens ferd. Da kommandør Chr. Christensen i 1892 sendte kaptein C. A. Larsen ut fra Sandefjord med sel- og hvalfangstskuta JASON, la han grunnlaget for den norske hvalfangstnæringen. Under denne pionerferden ble ukjent land oppdaget og gitt norske navn. Vi nevner Kong Oscar Ils land, Foyns land, Veierø, Robertsons Ø, Chr. Christensens vulkan, Lindbergs sukkertopp osv.
      En generasjon senere sendte kommandørens sønn, konsul Lars Christensen, ut ODD 1 for å undersøke Vest-Antarktis. Siden fulgte Christensens NORVEGIA-ekspedisjoner som sterkt bidro til å gjøre norsk antarktisk forskning verdenskjent. Konsul Christensens klare mål for ekspedisjonene var å oppdage nytt eller gjenoppdage gammelt land og finne hval. Det kan i dag være grunn tiI å minne om at konsulen hadde sørget for at kaptein Harald Horntvedt på NORVEGIA hadde fullmakt fra regjeringen til å annektere det land han måtte treffe på. 1. desember 1927 plantet han det norske flagget på Bouvetøya.
      Oppdagelsen av Antarktis er uleselig knyttet til hvalfangsten og de menn i Sandefjord og ellers i Vestfold som hadde framsyn til å satse på denne store næring. Men virksomheten hadde et sikte som gikk ut over den rene næringsdrift. Det gir en god karakteristikk av innsatsen at konsul Bjarne Aagaard bruker betegnelsene fangst og forskning i tittelen på sitt store bokverk om hvalfangsten.
      Vi begynner etterhvert å oppfatte hvalfangsten og den norske innsatsen i Antarktis som historie. Har vi egentlig lov å bryte alle båndene med det som var? Er det ikke i norsk interesse å ta vare på de forskningsresultater som Lars Christensens NORVEGIA-ekspedisjon kunne legge fram? Må det ikke også være i norsk interesse å bygge videre på den forskning som ble hentet fra Kong Haakon Vlls hav og Dronning Mauds land?
      Det nye polarrådet har fått store norske interesser å verne. Fra et Sandefjord-synspunkt håper vi at det norske nullpunktet i dagens antarktiske forskning ikke skal bli en varig tilstand. Vi har tro på at det ikke er grunn til helt å bryte den nesten ubrutte linje fra Chr. Christensens JASON-ekspedisjon for 50 år siden. Det moderne Sandefjord bygger på denne innsatsen og bør ikke la den bli et lune som historien legger bak seg.

Ved okkupasjonen av Bouvetøya 1. desember 1927 holdt kaptein Harald Horntvedt følgende tale:
        Mine herrer videnskapsmend og mandskap paa ekspeditionsskibet NORVEGIA av Sandefjord. Da det nu lykkes os at komme iland paa Bouvetøen vor ekspeditions maal, er det mig og utvilsomt os alle, som norske mend en ære og en glede at kunne ta øen i besiddelse i kong Haakons navn:
        I vidners overvær tar jeg herved denne ø, Bouvetøen kaldet i besiddelse i Hans Majestet Haakon den syvende Norges konges navn.
        Jeg okkuperer den som Norges retmessige eiendom, og derfor skal det norske flag, som vi her idag har heist, for eftertiden vaie paa øen.
        Samtidig herved reiser jeg denne tavlen, med inskriptionen NORVEGIA-ekspeditionen den 1.ste December 1927», og nedlegger ogsaa i et mindre hus et depot av mat og mediciner samt dette dokument, der skal bekrefte okkupationens rigtighet.
        Da okkupationen nu er endt, vil jeg be dere alle som er samlet under flagget vi idag har heist, med mig i ærbødighet at minde vor ekspeditions utsender, Herr Consul Lars Christensen.
De som er med på bildet:
        Biolog D. Rustad, Amanuensis Haakon Mosby, Fyrbøter Johannes Edvartsen.do, Trygve Sollie, Kaptein Harald Horntvedt, Styrm. Nils Larsen. 2den do, Simon Sølyst, Matros Sverre Larsen do., Einar Gustavsen, Telegrafist Ivar Hansen, Kok Sverre Sørum.

SFJ00219270120002 DS NORVEGIA. Etter endt okkupasjon av Bouvetøya  1.desember 1927, samlet alle seg under det norske flagget "for at minde vor ekspeditions utsender, Herr Consul Lars Christensen. Bildet viser Biolog D. Rustad, amanuensis Haakon Mosby, Fyrbøter Johannes Edvartsen og Trygve Sollie, kaptein Harald Horntvedt, styrmann Nils Larsen, 2.styrmann Simon Sølyst, matros Sverre Larsen og Einar Gustavsen, telegrafist Ivar Hansen, kokk Sverre Sørum.

BOUVETØYA.
Norsk biland i Sydpolsområdet syd for Afrika. 7,5 km lang fra nord til syd og 9,5 km bred fra øst til vest. Øya er et is-og snødekket platå med stupbratte skrenter ned mot sjøen. Bare noen få steder er landet bart og tilgjengelig. Vegetasjonen er ytterst sparsom, men dyrelivet er rikt med pelssel, sjøelefanter, pingviner, stormfugler mm. Forsøksvis er det satt opp hytter, som imidlertid hver gang er blitt borte, tatt av brenningen eller skred.

BOUVET ble oppdaget av Jean Baptist Lozier Bouvet i 1737. Ble tatt i besittelse for Norge av Lars Christensens NORVEGIA-ekspedisjon og kaptein Harald Horntvedt som landet her 01/12-1927. Ble erklært norsk besittelse 23/01-1928.
(Utdrag av Gyldendals Nye Konversasjons Leksikon 1948)