Rederen  HANS FREDRIKSEN

         Sandefjordsrederne holdt i det lengste fast på seilskutene. Eneste dampfartøy som ble bygget var små hvalbåter, og fangstfartøy som sel og bottlenosefangere som hadde hjelpemaskiner. Kun Hans Fredriksen hadde dampdrevene koffardi fartøy på den tiden, nemlig dampskipene CONGAL, FINGAL, BENGAL og AYRGAL, som han allerede i 1890 årene var disponent for. Først i 1898 kom de to andre store rederiene i Sandar og Sandefjord etter og ble dampskipsrederier. Det var P. A. Grøn og A. F. Klaveness som da begynte sin karriere med dampskip.

         Fredriksen familien var tre reder brødre som var bosatt på Vesterøya utenfor Sandefjord. Den ene var Hans Fredriksen (1799-1880) som bodde på Auve hvor han hadde kjøpt eiendommen Nedre Auve i 1835. Han hadde 6 skuter på til sammen 375 ½ kl. Neste var Søren Fredriksen (1804-1855) som hadde 6 skuter på tilsammen 253 kl, og Anders Fredriksen, som bodde på Langeby (1807-1871), med 5 skuter på i alt 322 kl.

         Sønn av Anders var døpt Hans Fredriksen (1849-1918) og ble stor skipsreder. Han gikk til sjøs i tidlig alder, akkurat som de fleste andre fra Vesterøya. Han farte til sjøs i 32 år til sammen. Om Vesterøya er det sagt at alle dro til sjøs, unntagen to. Den ene ble skomaker, og den andre var ufør. Av disse 32 år var Hans Fredriksen skipsfører i 26 av dem. I 1889 startet han som reder i Sandefjord. Han bosatte seg i Hjertnespromenaden, der hvor det senere ble sorenskriverkontor.
         Det første fartøyet han skaffet seg var HECLA på 838 tonn. Han betalte £ 3.560 for fartøyet.
         HECLA ble solgt til Albert Grøn for Nkr 10.000. Grøn skulle skulle benytte den som flytende kokeri på hvalfeltene rundt Færøyene.

         Hans Fredriksen var selv disponent for hvalfangstselskapene Rethval og Thule. Han var eier og disponent for i alt 11 seilskip på til sammen 4.635 kl.

         I 1906 flyttet han sitt selskap til Oslo, nærmere bestemt Sandvika. Hans Fredriksen var fremsynt og var en pådriver for overgang til damp. Da han flyttet til Sandvika bestod flåten kun av dampskip. Hans første dampskip var DS CONGAL på 2.000 tdw.

         I tiden rundt 1900 hadde Sandefjord redere som P. A. Grøn, Karsten Grøn, A. F. Klavenss & Co. og Hans Fredriksen. Alle var ivrige forkjempere for overgang fra seil til damp. Sandefjord var da en kommende shipping by. Da Hans Fredriksen flyttet sin rederivirksomhet til Kristiania i 1906 var det et stort tap for koffardiflåten i Sandefjord. Året etter fulgte rederiet A. F Klaveness etter. Resultatet var at Sandefjord kun hadde et koffardirederi igjen i 1914. Det var P. A. Grøns rederi som var drevet av Grøn pleiesønn, Karsten Grøn. Rederiet P. A. Grøn ble solgt til innenbys interesser, Marcus Stenseth og A. D. Christensen, deretter Chr. Christensen jr. som igjen solgte det til H. M. Wrangell i Haugesund rundt 1916/17. P. A. Grøn var da Norges fjerde største rederi med totalt 77.000 tdw av egen og innleiet tonnasje. Etter at disse rederiene forsvant, i tiden før 1910, var det hvalfangst tonnasje som var ble den dominerende tonnasjen. Og den største var Peder Bogen. Han var verdens største på den tid.