SFJ04618860320001 JASON. Bilde via boka Seilskip i Sandar og Sandefjord.

1886 Bark JASON (SFJ046188603)

Type:

Seilskip, bark med damp hjelpe motor, treskrog
sail ship, barque with steam aux. engine, wooden hull.

Off. nr.:

5616617

Flagg (flag):

NOR

Havn (port):

Sandefjord

Byggeår (year built):

1881/10

Bnr (Sno).:

12

Bygger (yard):

Rødsverven (Christen Christensen), Framnæs, Sandefjord.

Eier (owner):

A. J. Freberg, Sandefjord.

Disponent (manager):

A. J. Freberg, Sandefjord.

Klasse (Class).:

DnV A1-1L

Tonnasje (Tonnage):

494 brt, 357 nrt.

Dimensjoner (size):

L: 136,0’-B: 28,5’-D: 17,5’.

Lasthåndtering
(cargo handling):

Kjølemaskineri
(Ref. machinery):

Navigasjonsutstyr:

Manøversystemer
(syst. for manouvering):

Dekksmaskineri
(deck machinery):

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign):

HMTN / JBRQ

Fremdrift (propulsion):

Seil, rigget som bark.
1 stempel dampmaskin (steam reciprocating), compound. 2-sylinder, syl. diam.: 20,7’’–37,0’’, slag/stroke: 21,5’’. 300 NHK. Bygget av Akers Mek. Værksted, Kristiania.

Fart/forbr. (speed/cons.):

Hjelpemaskineri (aux):

Tot. el. kraft (el. power):

Kjeler (boiler):

1 dampkjele (boiler).

Bemanning (crew):

Skipsførere :
Mauritz Jacobsen 1881-1889
C. A. Larsen 1890-
C. Evensen 1898

Historikk:

1881 Bygget som DS/bark JASON av Rødsverven (Christen Christensen), Framnæs, Sandefjord for Christen Christensen m. fl., Framnæs, Sandefjord. Sjøsatt 24/10. Utstyrt for bottlenose fangst
1886 Solgt til A. J. Freberg, Sandefjord.
1889 Solgt til Aktieselskabet Oceana (Chr. Christensen), Framnæs, Sandefjord.
1892-94 Brukt til fangst og forskningsskip for fangstselskapet Oceania i Antarktis under kaptein C. A. Larsen’s kommando.
1898 Solgt til Aktieselskabet Oceana (Johan Bryde), Sandefjord.
1899 Solgt for NOK 108.000 til H.R.H. the Duke of Abruzzi, Lugi Amedeo, Abruzzi Genoa, Italia. Omdøpt til STELLA POLARE.
1902 Strøket fra Lloyd’s register.
1909 Gitt bort til en forening i Roma, tatt i bruk som skoleskip ankret opp ved Ripa, Grande i elva Tiber, Italia.

Litt fra kaptein Carl Anton Larsens første & andre ekspedisjon  1892 - 94 fra boka 70 år Lars Christensen og hans samtid.

        Brødrene Gray utga i den anledning en propagandabrosjyre: «Report on the new whaling grounds in the Southern Seas.» Professor dr. G. Guldberg skrev om brosjyren og saken i «Morgenbladet», og «Sandefjords Tidende» hadde en milelang artikkel om saken den 20. februar 1892. Christensen hadde fått brosjyren tilsendt fra Woltereck og Robertson i Hamburg, som hadde fått den av den skotske hvalfanger Mr. R. Kinnes. Og Christensen besluttet å sende selfangeren JASON som forsøksekspedisjon på retthvalfangst til Syd-Shetland og Graham (Palmers) land. Når han valgte JASON var det fordi den var særlig sterk både av konstruksjon og maskinkraft, en ypperlig skute «til å gå isen» og så lett å manøvrere at «den svingte på hælen».
        Skuddårsdagen, 29. februar 1892, hadde JASON og C. A. Larsen klarert ut for fangst i Nordishavet. Den 26. juli var de hjemme igjen med 6535 selskinn, 6 bottlenose og 1400 tønner spekk. (Sandefjords Tidende, 26. juli 1892.) Skuta ble dokket, og så var det å ruste ut for turen til Antarktis. Den 3. september 1892 gikk JASON prøvetur før sydhavsturen. Lars Christensen, som da var 8 ½ år, fikk være med. Det var riktig grapsevær og Lars ble redsomt sjøsyk. Da gikk C. A. Larsen ned og tok ham med opp på brua. «Du må aldrig gi dig over,» sa han, «hold næsa mot været og pust godt inn.» Lars Christensen har holdt seg disse visdomsord etterrettelig, også på landjorden. Det kan jo være lett for eldre å gi yngre gode råd. Men om de yngre legger seg dem på sinne avhenger av kvaliteten hos dem som gir dem. C. A. Larsen var en mann av kvalitet.
        Den 4. september dro JASON fra Sandefjord, bunkret i Newcastle, som den forlot den 11. september og den 16. november var den på «feltet» langs vestkysten av Graham (Palmers) land. De fant ingen retthval, og da de ikke hadde redskap egnet til å gå løs på de talløse finnhvalene, lastet de JASON med sel. De var fullastet den 20. februar 1893 og dro hjem via Port Stanley på Falklandsøyene. 9. juni var de i Sandefjord med 6335 skinn og 1800 tønner spekk. «Da lasten var solgt og regnskapet gjort opp, ble utbyttet så vidt til en ertemiddag,» skriver Bjarne Aagaard. Eller som en venn av Lars Christensen «diktet» 57 år senere: «Selve toktets resultat — målt i usle penger — ble kun erter på et fat.»
Chr. Christensen ville ikke vært Chr. Christensen hvis han hadde gitt opp etter et første forsøk. Høsten 1893 sendte han hele tre av «Oceanas» skuter sydover: JASON, HERTHA og CASTOR. Den siste var på 318 tonn og bygd i Arendal 1886. («Sandefjords Tidende» 19. mars 1887: «Paa Generalforsamling 17. mars i Arendal blev det besluttet at det Selskab som eide Sælfangerne CASTOR og POLLUX skulde gjøre Konkurs.») Christensen kjøpte CASTOR fra Arendal vinteren 1892—93. De tre skutene forlot Sandefjord henholdsvis den 14. og 18. august og 4. september 1893. Hovedvekten skulle denne gangen legges på selfangsten. Christensen hadde kjøpt en jernbark ØRNEN, ca. 1 000 r.t., bygd i Gøteborg 1877, som skulle gjøre tjeneste som transport- og depotskip. Kullene var jo redselsfullt dyre i Port Stanley. Når de tre skutene var lastet med sel skulle de gå til Port Stanley, losse lasten ombord i ØRNEN, ta ombord nye forsyninger, og så atter gå sydover etter ny fangst. Selvfølgelig skulle man hele tiden være på utkikk etter retthval. Men noen retthval ble det ikke denne gangen heller. Da de tre skutene møttes i Port Stanley lå det telegram fra rederen om å prøve farvannene rundt Syd-Georgia. Der fikk virkelig kaptein Pedersen på CASTOR «fast fisk» i en retthval, men på grunn av høy sjø måtte han kappe linen. Men det var visst også den eneste de så. Når jeg tenker på at f. eks. i sesongen 1907—08 fikk «Compania Argentina de Pesca» 69, «Sandefjords Hvalfangerselskab» 17 og «Tønsberg Hvalfangeri» 7 retthval, i farvannet om Syd- Georgia, ja, så kan man ikke si at C. A. Larsen hadde hell med seg i 1894. Den 22. april satte de tre selfangerne kurs for Sande­fjord og den 5. juli var JASON hjemme med 6637 skinn og 800 tønner spekk og litt spermolje. Den 6. juli kom HERTHA og CASTOR til Sandefjord med henholdsvis 3115 skinn — derav en pelssel — og 200 tønner spekk og 3471 skinn og 100 tønner spekk. ØRNEN, som var avgått direkte fra Falklandsøyene kolliderte den 23. juni i Kanalen med den engelske damper CLAUDIUS, fikk et stort hull i styrbord baug, drev ned på Goodwin Sands og løp full av vann. Den hadde en last på 13 000 skinn og 3000 tønner spekk og 50 tonn kull. Den ble slept til London og kondemnert. («Sandefjords Tidende» 26. juni 1894.)
        Den 10. juli 1894 skrev «Sandefjords Tidende» at: «Selskabet Oceanas Fangstflaade paa Sydishavet er nu altsaa vendt tilbage og Selskabet anser Foretagendet som mislykket.»
        Mislykket og mislykket. I et telegram til «Sjøfartstidende» 27. juni 1894 stod det om ØRNEN’s forlis at man inntil da av lasten hadde fått reddet 1686 skinn. «Mange av skinnene er meget store og antas å være hvalrosshud,» skrev avisen. Det var skinn av sjøløver. Men «Sjøfartstidendes» redaksjon visste altså ikke den gangen at det ikke fantes hvalross i Antarktis. Man visste i det hele svært lite om Antarktis. Og det ble nettopp «Jason-ferdene» som kom til å blåse nytt liv i hele den antarktiske forskning.

History in English:

1881 Built as SS/barque JASON by Rødsverven (Christen Christensen), Framnæs, Sandefjord for Christen Christensen et. al., Framnæs, Sandefjord. Launched 24/10. Equipped for bottlenose catching.
1886 Sold to A. J. Freberg, Sandefjord.
1889 Sold to A/S Oceana (Chr. Christensen), Framnæs, Sandefjord.
1892-94 Used as catching and research ship for the company Oceania in the Antarctic under command by captain C. A. Larsen.
1898 Sold to Aktieselskabet Oceana (Johan Bryde), Sandefjord.
1899 Sold for NOK 108.000 to H.R.H. the Duke of Abruzzi, Lugi Amedeo, Abruzzi GenoVa, Italy. renamed STELLA POLARE.
1902 Deleted from Lloyd’s register.
1909 Given to an association in Rome, used as a training ship, anchored at Ripa, Grande in river Tiber, Italy.