Under den andre verdenskrig forsket både aksemaktene og de allierte på muligheten for å frembringe atomvåpen, og det var først etter at krigen var slutt at de allierte fant ut at tyskernes prosjekt hadde lang tid igjen før et gjennombrudd. Men alt under krigen hadde tyskerne begynt å frakte tungtvann fra Telemark til Tyskland, og dette skapte selvfølgelig uro hos de allierte staber.    En aksjon for å stoppe tungtvannet var nødvendig! Etter flere aksjoner mot Rjukan hadde de forsinket produksjonen av tungtvannet, men ikke stoppet den. Siste aksjon ble utført den 20/02 da fergen HYDRO skulle frakte tungtvann og produksjonsutstyret til Tyskland. I en godt planlagt aksjon ble 8,4 kg sprengstoff satt på Hydro, og når skipet hadde nådd dypt vann eksploderte den livsfarlige tilleggs-lasten. Hydro sank raskt og tok med seg i dypet atten mennesker.
        Etter krigen ble det mye diskusjon om skipet hadde ombord tungtvann som skulle til Tyskland da den ble utsatt for sabotasje, eller om tyskerne hadde funnet andre måter å frakte det dyrebare vannet ned til Tyskland på. Diskusjonen sto åpen helt til Hydro ble funnet på begynnelsen av nittitallet av en miniubåt. Ombord befant det seg fortsatt de 600 kilo med tungtvann, og i tiden som fulgte ble to tønner berget opp fra dypet. Nok et kapittel i norsk krigshistorie var dermed avklart en gang for alle.
        Vraket av Hydro hviler idag på en dybde av 450 meter i Tinnsjøen rett vest for Gaustadtoppen.

Rjukan Dagblad 21. februar 1944, dagen etter forliset:
         HYDRO sunket på Tinnsjøen i går etter en kraftig eksplosjon forut under dekk. Av de ombordværende er 18 omkommet, mens 29 er reddet
        I går ved 11 tiden er det hendt en fryktelig ulykke på Tinnsjøen mellom Rudsgrend og Busnes, i det Rjukanbanens ferje HYDRO er sunket etter en kraftig eksplosjon forut under dekk. Fergen var på vei fra Mæl til Tinnoset og hadde om bord ca. 50 personer og 11 jernbanevogner. 29 personer er reddet
        På grunn av de dårlige forbindelser som disse avsidesliggende strøk har, kjente man ikke noe til ulykken på Rjukan og i Tinn før i går ettermiddag og i går kveld, og de meldinger som forelå var meget sparsommelige og ufullstendige. Det var noen fiskere som lå ute på Tinnsjøen og pilket, som varslet folk om hva som hadde hendt. Man hørte en voldsom eksplosjon fra ferjen som seilte et stykke borte og iakttok at den sank i løpet av 3-4 min. Hendelsen ble også sett av folk på begge sider av Tinnsjøen.
        Kort etter at ulykken var blitt kjent fikk Rjukan Dagblad melding om den . Etter hva vi erfarer drog direktør Nilssen ved Rjukan Salpeterfabrikker sammen med kaptein Pedersen straks nedover til ulykkesstedet.
        Det viste seg da at en del av de ombordværende hadde reddet seg i land og kommet opp til gården Perskås, som ligger på vestsiden av Tinnsjøen.
        Her var de blitt godt mottatt og fikk anledning til å ta av seg de våte klærne , og ble hjulpet med tørre klær så langt det var mulig. Flere av de overlevende uttrykker sin store takknemlighet for den hjelp og mottakelse de fikk her nede , og understreker at Hovin bøndene har stor andel i bergings arbeidet som resulterte i at såvidt mange ble reddet. Ferjen sank omlag 300 meter fra land på en dybde av 380-400 meter, og det lyktes i farten bare å få frigjort en redningsbåt. De som ellers reddet seg, ble tatt opp av bøndene, som straks hadde satt båter på vannet, eller de svømte i land selv. Det siste var bl. a. tilfelle med ferjens fører, styrmann Sørensen fra Mæl, som nektet å bli tatt om bord i båtene.
        En regner videre med at storparten av dem som oppholdt seg under dekk er gått med ferjen til bunns. Da billettøren ved ferjen, Halvard Grasdalen, er omkommet, har man ikke noen oversikt over hvor mange der var om bord.
Redningsarbeidet ble utmerket utført av Hovinbøndene og takket være dem er også mye av de ombordværendes bagasje berget, men størsteparten er nok gått med.     
        Styrmann Sørensen reiste så snart som råd var, opp til Mæl, hvorfra han igjen vendte tilbake til Rusgrend for å være med å ta seg av dem som var reddet.
        BURUS gikk i går kveld to turer med reddede til Mæl, hvor de ble kjørt videre med tog til Rjukan og derfra med biler til sine respektive hjemsteder.

STYRMANN SØRENSEN
        som førte ferjen, har hatt en strid tørn igår selv om man ikke har lett for å merke det på han.
        Han førte ferjen på turen til Tinnoset i går, forteller han oss, og var nede på dekk for å se etter noe da han hørte en kraftig eksplosjon forut under dekk. Jeg løp straks opp på broen, forteller han videre. Vi la straks roret om og søkte å komme til land, samtidig som passasjerene ble varslet om at ferjen begynte å ligge dypt i vannet. Det gikk ikke så mange minutter før den begynte å stikke nesa ned, kort etter krenget den over og lystret ikke lenger roret , slik at den dreide utover igjen De fleste av dem som var oppe på dekk, også de som kom fra lugarene under dekk hadde fått tak i livbelter og kastet seg i vannet og søkte å svømme mot land.
        Ferjen som var fullastet sank hurtig og vognene falt over og sank . Ialt gikk det til bunns 11 jernbanevogner. De som lå i sjøen fikk hurtig unnsetning av folk som kom roende fra land, mens noen svømte inn
        De svømte i land selv, ikke sant? spør vi.
        Ja, jeg kunne ikke gjøre annet, svarer styrmann Sørensen stillferdig.
        Merket De noe til krampe?
        Nei, ikke det minste, svarer han. De som ble tatt opp av båtene kom selvsagt før i land enn de som svømte. Krogdahl fra Oslo reddet sin lille sønn, forteller styrmann Sørensen til slutt.