BURMEISTER & WAIN, KØBENHAVN.

KORT HISTORIE.

        Firma B & W begynte som et lite mekanisk verksted i en bakgård i 1843. Ti år etter var det stort selskap, industriell underleverandør i Danmark, med internasjonale forbindelser. Produksjonen ble tidlig lagt til dampmaskiner og skipsbygging. Mange betydelige skip ble produsert av firma Burmeister og Wain i siste halvdel av 1800.

        I begynnelsen av 1900 begynte B & W å produsere dieselmotorer. B & W’s eksperimentering og utvikling av diesel motoren forårsaket en revolusjon innen utviklingen av dieselmotoren. Det var åpenbart for dem at deres konstruksjoner ville ta en stor del av det totale marked i fremtiden. Den første eksperimentelle motoren ble bygget i 1898, og i 1904 ble den første stasjonære dieselen levert. Et nytt og ikke ubetydelige milepel i verkstedets historie var satt.
        Den tekniske utviklingen av motorens konstruksjon medvirket til at selskapet fikk en god start i videre utvikling. Snart var hele verden deres marked.

        I 1912 kom den neste milepelen i firmaets historie som motor og skipsbyggere. Det første sjøgående dieseldrevne handelsskip, SELANDIA, ble levert fra Burmeister & Wain. Fartøyets jomfrutur demonstrerte ved dette i fullt mon sin overlegenhet i bruk av diesel motor som fremdrift i skip. Et stort antall av verdens skipsbyggere og verksteder begynte å bygge B & W’s motorer på lisens.
        Allerede i 1912 fikk vårt eget verksted, Akers Mekaniske Verksted i Kristiania (Oslo) lisens på bygging av B&W motoren. Det første fartøyet som gikk ut fra Aker med diesel motor, var Fred. Olsens BRAZIL. To 6-sylindrede motorer på 1.350 IHK hver ble satt inn. Fartøyet var egentlig bestilt av Ludvig og Øivind Lorentzen, men før overlevering overtatt av Fred. Olsen
        Siden SELANDIA forlot verkstedet som nybygg har B & W motorene gått fra triumf til triumf. Ved utbruddet av andre verdenskrig var omtrent 43% av alle fartøy over 2.000 tonn, eller over 10% av verdens totale flåte, utstyrt med motor utviklet av Burmeister & Wain i København.

        Rundt 1950 hadde Burmeiset & Wain knyttet til seg mange underleverandører i Danmark, som hver tok for seg sin del av leveransene. Selskaper som:

        Aktieselskabet Holeby Dieselmotor Fabrik (Diesel Engine Work), Holeby som produserte enkeltvirkende, 4-takts motorer for stasjonære anlegg, og for generator drift på skip. Likeså ikke reverserbare fremdriftsmotorer for mindre fartøyer. Gear for reversering kom utenom.

        A/S Fredrikshavns Jernstøberi & Maskinfabrik (Diesel Engine Works), Fredrikshavn som bygget enkeltvirkende, 2-takts motorer for fiskefartøyer og mindre fartøyer. Motorene ble levert med reverserbar overføring til propellen.

        A/S Nordisk Dieselauto, København som bestod i en fabrikkenhet for sammensatte biler og motorer for utenlandske fabrikanter.

        Hovedkontor og fabrikken for større fremdriftsmotorer befant seg i Christianshavn. Der ble det bygget enkeltvirkende, 4-takt motorer med og uten overlading. Enkelt virkende så vel som dobbeltvirkende 2-takts motorer med Uniflow spyleluftsystemer i sylinderen. Motorene ble bygget som trunkmotorer og krysshodemotorer i støpt eller sveiset design. Motorene hadde ferskvannskjøling på sylinderpartiene, samt oljekjølte stempler. 2-takt dobbeltvirkende motorer helt opp til 30.000 BHK ble bygget allerede den gang. Fundamenter, stålarbeider og smiarbeider ble utført på Teglholmen.

        Skipsbyggeriet var på Refshaleøen. Der hadde man seks beddinger for fartøyer opp mot 200 meters lengde. En tørrdokk med kapasitet på opp til 145 meter, samt to flytedokker kapasitet 6.000 og 11.500 tonn. Videre fantes det tre patentslipper for fartøy opp mot 2.500 tdw. Stasjonære og flytekran kapasitet på 100 tonn, osv.

        Etter krigen begynte behovet å fornye verdens skipsflåte. Behovet for større motorer og mer kraft meldte seg, og sylinder volumet økte. Man fikk den såkalte “large bore” motoren. Så kom tiden for bruk av tungolje i stedet for dieselolje i slutten av 1950 og første halvdel av 1960. Man begynte mer og mer å gå over til ren tungoljedrift, og motorene ble bygget for også å starte og stoppe med tungolje i drivstoffsystemet. Tidligere ble det skiftet til diesel ved havne anløp. Fra slutten av 1960 ble det lansert nye dyser til brennstoffventilene. Disse fikk spisse nåler i dysene i stedet for den flate som tidligere. Brennoljepumpene ble bygget om for å tilfredstille det nye behovet.
        I begynnelsen av 1970 tallet ble det mer og mer hydraulisk drift av eksosventilen ventilen, og flere detaljer på motoren. Mer automatikk og fjernstyring ble benyttet. Nå er slaglengden kommet opp i over 3.000 mm. Omdreiningen på motoren er kommet ned i rundt 80 omdreininger pr minutt for å bedre kunne overføre kraften til propellen og øke virkningsgraden på denne.
        I 1980 slo B&W seg sammen med MAN og dannet MAN B&W.

Kilde: B&W brosjyrer m.m
Samlet og bearbeidet av R. Iversen