|
Lauritz Kloster ble født
18/09-1870. Foreldrene var skipsfører Knud Kloster (1836–1927) og Bertha
Cecilie Larsen (1845–1908).
Han giftet seg i 1897 med Ellen Serine Wiig
(19/01-1871–28/06-1949).
Etter middelskoleeksamen i 1887 begynte Kloster i rederiet Holdt
& Isachsen, Stavanger hvor han avanserte til kontorsjef. Han var
dessuten forsikringsagent og representant for ulike bedrifter knyttet
til Stavangers skipsfart og hermetikkindustri. På den måten fikk han
verdifulle forretningskontakter, samtidig som han fikk kapital til å
starte sitt eget rederi 1906, med tredamperen SJØGUTTEN på 830
tonn dødvekt, kjøpt for 55 000 kroner. Flere skip fulgte; 1906–14
disponerte Kloster 8 dampskip, og ved utbruddet av den første
verdenskrig bestod flåten av fire skip.
Under krigen ekspanderte virksomheten sterkt. 1915 ble Klosters
Rederi A/S stiftet, det første flerskips-aksjeselskap i Stavanger. Året
etter ble seks 8000-tonns lasteskip bestilt ved skipsverft i USA. Men da
skipene viste seg å bli urimelig dyre i drift, og med utsikt til at de
ville bli konfiskert av de amerikanske myndigheter hvis og når USA
oppgav sin nøytralitet, ble Klosters Rederi likvidert 30. april 1917, og
de amerikanske kontraktene ble straks solgt til et britisk rederi for 20
millioner kroner – den største transaksjon inngått av en norsk reder før
1960-årene. Det var en handel til rett tid. Samme høst rekvirerte USA
alle kontrakter ved amerikanske verft mot en langt lavere sum.
Av overskuddet stiftet Kloster et legat på 1 million kroner til
fordel for kulturelle og veldedige institusjoner og trengende personer
av sjømannsstanden.
Kloster flyttet samme år til Kristiania, som leder for det
nyopprettede Statens Skibsfartsdirektorat med ansvaret for den
offentlige rederi- og befraktningsvirksomhet. Direktoratet eide selv
fire skip, men befraktet et stort antall skip i kortere og lengre
perioder. Som tidligere reder skapte Kloster et gjensidig fruktbart
samarbeid mellom direktoratet og rederinæringen for resten av krigstiden
og i den vanskelige omstillingsperioden som fulgte. Kloster hadde
dessuten ansvar for statens import av kull, og for Statens
assuransecentral, som forsikret statlige utenlandske vareinnkjøp.
Statens Skibsfartsdirektorat ble nedlagt mai 1920, etter at
Kloster hadde solgt tre av direktoratets fire skip – Folkvard, Landvard
og Lidvard. Av nettofortjenesten på 15 millioner kroner ble en del brukt
til modernisering av norske skipsverft og til fremme av norsk
verftsindustri, resten tilfalt statskassen.
Skipene ble kjøpt av skipsreder Emil Stray i Kristiansand og
omdøpt til Songdal, Songvand og Songvaar, men som følge av
skipsfartskrisen ble skipene solgt 1924 – for 2 millioner kroner. Kjøper
var ingen annen enn Kloster, som nå stiftet et nytt Klosters Rederi A/S,
med hovedkontor i Kristiania. De fikk tilbake sine tidligere navn; alle
Kloster-skip har siden hatt navn som sluttet på -vard.
Lauritz Kloster hadde et solid økonomisk grunnlag til å
gjenoppbygge sitt rederi i 1920-årene da krisen kom og skipsprisene lå
nede. Ved utgangen av 1925 disponerte Klosters Rederi A/S 7 motorskip.
Kloster var enedisponent for Klosters Rederi A/S frem til 1930,
da hans to sønner Knut Utstein Kloster og Mogens Wiig Kloster ble
medinnehavere. Som samfunnsengasjert person innehadde han en rekke
private og offentlige tillitsverv gjennom et langt liv. Lauritz Kloster
ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1920; han var
også kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden.
Lauritz Kloster døde 24/03-1952. |