|
STARTEN:
Blant de norske rederiene som det siste 10-året har hatt størst
suksess og framgang, stiller nok Rederiet Helge R. Myhre A/S i Stavanger
i fremste rekke.
Det var sommeren 1955 at kjøpmann Helge Rein Myhre startet sitt
rederi, med utgangspunkt i Skipsaktieselskapet Vågen, som ble registrert
hos Stavanger Handelsregister 7. juli 1955. Foruten Helge R. Myhre, var
stifterne bl.a. skipsreder Sigval Bergesen Dy og skipsmegler Inge
Steensland.
Formålet for etableringen av Skips-A/S Vågen, var å være eier for et
mindre tankskip på 750 tdw som var blitt kontrahert hos Seutelvens mek.
Verksted A/S i Fredrikstad, den 15. desember 1954. Skipet var blitt
kontrahert for levering i begynnelsen av 1956. Samtidig med etableringen
av Skips-A/S Vågen, ble et søsterskip kontrahert ved samme verft, dette
for leveringen mot slutten av 1956.
Dannelsen av Skips-A/S Vågen, var derimot ikke Helge R. Myhre's
debut som skipsreder.
Myhre som hadde startet sin skipshandel på midten av 30 tallet, og
senere bygd denne opp til en av fylkes største, stiftet i begynnelsen av
1947, sammen med andre, Skips-A/S Macbeth. Selskapet gikk til innkjøp av
eskortetråleren HMS MACBETH. Skipet som var på 685 tdw, var
levert fra det engelske verftet Goole Shipbuilding & Repairing Co. Ltd,
Goole i januar 1941, til den engelske marine.
Skipet ble overtatt av Skips-A/S Macbeth i april 1947. Ved
årsskiftet 1947/48, ble disponeringen av Skips-A/S Macbeth overtatt av
Tor Tørresen i Stavanger. Allerede i oktober 1950 forliste skipet, og
Skips-A/S Macbeth ble besluttet oppløst sommeren 1951.
TANKSKIP:
Skips-A/S Vågen's første skip, mt HEBE, ble overtatt i
februar 1956. Skipet som var på 760 tdw/499 grt, gikk straks etter
overleveringen inn på time-charter til A/S Norske Esso. Skipets fører
var P. Lindtner.
I oktober 1956, ble søsterskipet sjøsatt ved Seutelvens mek.
Verksted.
Dette skip fikk ved overtagelsen i desember 1956, navnet mt HESTIA.
Noenlunde samtidig ble søsterskip nr. 3 kontrahert, dette for levering i
1958.
Mt HESTIA var forøvrig ett av de første norske
småtankskip som fraktet en 3. grads last (kjemikalier), så man kan trygt
si at rederiet var blant pionerene på området småtankskip/kjemikalier.
Kontrakt nr. 3 ble før levering solgt til Oslo rederiet Chr.
Christensen. Skipet fikk ved levering i 1958 navnet mt TOMBOY, og
var søsterskip til HEBE og HESTIA samt til Chr.
Christensens mt TORNA.
Mt HEBE og mt HESTIA, samt til Chr. Christensen's
mt TORNA, et skip som var blitt levert fra Seutelvens mek. Verksted A/S
i 1957.
Som replacement for den nå solgte kontrakt, ble et nytt skip kontrahert
Også dette skip hos Seutelvens mek. Verksted A/S. Skipet som var et
søsterskip av de tidligere leverte skip, ble kontrahert for levering i
1960. Skipet fikk da det ble levert fra verftet navnet mt HELICE.
Rederiet hadde siden etableringen i 1955, kontrahert 4 skip,
hvorav 3 var blitt overtatt.
Ved overtagelsen av mt HELICE, hadde rederiet en flåte bestående
av 3 identiske søsterskip.
Utifra de erfaringer man gjorde med disse skip, samt de etter
forholdene gode framtidsutsiktene for denne type skip, gjorde at man
våren 1961 kontraherte en forstørret utgave av de tidligere leverte
skip.
Skipet som var på 880 tdw, ble kontrahert for levering i
november 1962. Et identisk skip ble kontrahert vinteren samme år, dette
for levering våren 1963.
Den første 880 tonneren, ble sjøsatt i september 1962, og dåpshandlingen
som ble foretatt samtidig, ble utført av fru Maggi Kaltvedt, som gav
skipet navnet mt HELEN.
Skipet ble overtatt av Helge R. Myhre i november samme år, og avgikk
straks etter overleveringen ti l England for å ta inn sin første last.
880 tonner nr. 2, ble døpt den 19. april 1963. Dåpshandlingen
ble denne gang utført av skipsreder Myhres datter, frk. Sigrid Myhre,
som gav skipet navnet mt HEROS. P.g.a. isforholdene i Glomma,
måtte sjøsettingen utsettes noen dager.
I juni 1963, ble rederiets første skip, mt HEBE, solgt til
svenske kjøpere for en pris av £ 95.000.
Måneden etter, i juli 1963, ble mt HEROS overtatt fra
verftet. I oktober samme år, ble det påny inngått kontrakt med
Seutelvens mek. Verksted A/S. Denne gang ett nytt rekord stort skip.
Skipet som var på ca. 1.040 tdw, ble kontrahert for levering innen
utgangen av 1964.
FØRSTE SECOND-HAND SKIP:
I desember 1963, inngikk rederiet kontrakt med M. Thorvigs
Rederi A/S i Oslo, om kjøp av dette rederis motortankskip mt BRIS.
Skipet som ble overtatt av Helge R. Myhre i januar 1964, var på 13.500
tdw, og var blitt levert fra det engelske verftet William Hamilton & Co.
Ltd, Port Glasgow, i mars 1953. Helge R. Myhre betalte £ 178.000 for
skipet. Alle Helge R. Myhres skip har navn som begynner med HE. Ved å
sette HE foran BRIS, får man enkelt og greit HEBRIS.
Den 21. desember 1964, ble rederiets nybygg nr. 6 overtatt fra
Seutelvens Verksted A/S.
Skipet som fikk navnet mt HEBE, var på 1.034 tdw, og erstattet
rederiets første skip med dette navn.
Rederiets flaggskip, mt HEBRIS, ankom hjembyen for første gang i
slutten av jul i 1965. Skipet kom i ballast fra Island for å ta 12 års
klassen ved Rosenberg Verft. De siste ukene skipet lå ved verftet, hadde
det selskap av ikke mindre enn 3 andre Stavanger skip. Sig. Bergesen Dy
& Co,s nybygg mt BERGEPILOT på 98.000 tdw, lå for utrustning.
Sigval Bergesens mt VESTFONN på 19.646 tdw lå inne for ombygging
til product-solvent tanker, og sist og ikke minst, Peder Smedvigs mt
VENATOR på 18.775 tdw, som lå inne for reparasjon.
5 år senere, høsten 1970, var det påny et Stavanger møte ved
verftet. Denne gang var det Sig. Bergesen Dy & Co.s nybygg mt BERGE
FISTER på 161.770 tdw som lå for utrustning, mens Peder Smedvigs mt
VENATOR (også denne gang) var inne til reparasjon/klasse. Det
siste skipet var Helge R. Myhres mt HELICE på 2.889 tdw, som var
inne for reparasjon.
I oktober 1965, ble rederiets 7. nybygg hos Seutelvens Verksted
A/S sjøsatt. Skipet som var blitt kontrahert for regning av Oslo
selskapet Skips-A/S Janco, men overført til Helge R. Myhre på et senere
tidspunkt mens Skips-A/S Janco kun ble sittende som parthaver i skipet,
fikk
navnet mt HEKTOR. Dåpshandlingen denne gang ble utført av fru
direktør Krafft (Seutelvens Verksted A/S). Skipet ble overlevert Helge
R. Myhre i januar 1966.
I juni 1966 ble mt HEBRIS solgt til selskaper disponert
av rederiet E. H. Kongshavn i Haugesund. Helge R. Myhre oppnådde den
gode pris av £ 225.000 for skipet, hvilket avspeilte skipets gode stand.
I september 1966 var mt HEBE utsatt for en grunnstøting i
Trondheim leden. Skipet som var lastet med bensin, kom av ved egen
hjelp, men måtte pga lekkasje, gå til Trondheim for reparasjon.
I siste uken av oktober 1967, ble nytt skip overtatt. Som vanlig
var, også denne gang et skip fra Seutelvens Verksted A/S. Verftet feiret
dette året sitt 50 års jubileum, så skipet var absolutt et jubileums
skip. Skipet ble navngitt av skipsreder Myhres datter, fru Janne
Jakhelln, som gav skipet navnet mt HEBRIS. Skipet som var et
åpent/lukket shelterdecket tankskip, var på henholdsvis 1.250/1.670 tdw.
Skipet var ikke bare det største skip som til da var bygget ved verftet,
men også det største skip som Helge R. Myhre til da hadde bygget.
Som sin forgjenger ved verftet, mt HEKTOR, var også mt
HEBRIS opprinnelig blitt kontrahert for regning av Skips-A/S Janco i
Oslo, men senere blitt overført til Helge R. Myhre.
I desember 1967 gikk mt HEBRIS på grunn ved Florø. Skipet
som var på inngående for lasting av sildolje, fikk kun ubetydelige
skader.
I mars 1968, ble mt HELICE solgt til Skips-A/S Karlander
i Fredrikstad. Skipet som fikk navnet mt SLAMET DELAPANBELAS, var
ett av flere lignende tankskip som Skips-A/S Karlander gikk til innkjøp
av på slutten av 60 tallet.
REDERIETS FØRSTE KONTRAKT TIL UTLANDET:
Som replacement for mt HELICE, ble det inngått kontrakt
med det engelske verftet Clelands Shipbuilding Co. Ltd, Wallsend on
Tyne, for bygging av et tankskip på ca. 2.550 tdw med levering ved
årsskiftet 1968/69. Det ble samtidig inngått avtale om en opsjon, men
denne ble aldri erklært.
I mars samme år, måtte mt HEBE slepes til verksted etter at
skipet hadde fått en trålpose i propellen utenfor Florø.
Sommeren 1969, ble rederiet utsatt for sin til nå største
ulykke, da mt HESTIA kom i brann etter en større eksplosjon.
Skipet ble satt på grunn ved Digerud fyr i Oslofjorden. Skipet fikk
meget store skader, og ble senere solgt til Oslo rederiet Arnulf L'Orsa,
som rigget skipet ned til tanklekter.
REDERIETS FØRSTE GASS SKIP KONTRAHERES:
Noenlunde samtidig kontraherte man et gass skip på ca. 2.000 m³
hos sin gamle verftsforbindelse, Seutelvens Verksted A/S. Skipet ble
bygget spesielt for føring av ammoniakk og flytende propan.
Med denne kontrahering tok rederiet sitt første steg inn i den
gren av skipsfarten hvor rederiet i de kommende 10 år kom til å spille
en ledende rolle, og hvor rederiet ble bygget opp fra å være et rederi
som drev mindre tankskip, til å bli ett av landets desidert største
rederier på området gass skip.
Utenom Helge R. Myhre (Rederiet Helge R. Myhre A/S), er det vel
bare ett annet Stavanger rederi, Sig. Bergesen Dy & Co. som kan måle seg
i størrelse mht gass skip.
På sensommeren 1969, ble rederiets nybygg i England overtatt.
Skipet
hadde ved sjøsettingen i mars samme år, fått navnet mt HELICE.
Skipet som var en ren solvents carrier, var på 2.889 tdw, og ble straks
etter overleveringen satt inn i europeisk fart. Kaptein ombord var Arne
Oftedal. I det kommende år, kom skipet bl.a. til å gå ca. 1/2 år i
vinfart mellom Algerie og Sovjet (fra Oran og Mostaganem til havner i
Svartehavet). Lasten var ferdig rødvin, klar til å drikkes. Før
vinlastene, gikk skipet med flytende talg.
I mellomtiden var mt HELEN blitt solgt til Oslo rederiet
Chr. Holst, som hadde gitt skipet navnet mt MODUS.
Mt HELICE var forøvrig det siste tankskip som Helge R.
Myhre kom ti l å bygge. I de kommende år, var det kun gass skip rederiet
kom til å satse på.
GASS SKIP:
Ved kontraheringen av gass skipet på 2.200 m³, innledet rederiet
ett nytt kapittel i sin historie. Skipet som ble sjøsatt i juli 1970,
fikk ved dåpen i august samme år, navnet gt HELEN. Skipet var
bygget for sameiet (S/E) Helen, som bestod av følgende 14 eiere:
Skipsreder Helge R. Myhre, Stavanger, Skipsmegler Inge Steensland, Oslo,
Skips A/S Janco, Oslo, Seutelvens Verksted A/S, Oslo, Byggefond
A/S, Oslo, Skips-A/S Vågen, Stavanger, Per Sanne, Stavanger, Olav
Kaltvedt, Stavanger, Chr. Steensland, Stavanger, Olav Steensland senior,
Stavanger, Olav Steensland jr., Stavanger, Chr. Holtermann jr., Oslo,
A/S Straen, Stavanger og Arne Askeland, Oslo.
Utifra de erfaringer man gjorde med gt HELEN, kontraherte
man i februar 1974 et LPG/Ammonia skip på 5.100 m³ ved Moss Verft i
Moss, for levering 4. kvartal 1975. Skipet skulle bli utstyrt med 4
sylindriske selvbærende lastetanker for føring av bl.a. propan,
propylen, butan, vinylklorid og ammoniakk.
I juni samme år, ble det påny inngått kontrakt med Moss Verft.
Denne gang gjaldt det 2 gass skip på hver 12.000 m³, for levering i 2.
og 4. kvartal 1977. Det ene skipet var en etylen tanker (-104 grader C),
mens det andre skipet var et LPG/Ammonia tankskip (-48 grader C).
Skipene skulle hver få 4 sylindriske selvbærende lastetanker for føring
av bl.a. propan, propylen, butan, vinylklorid og ammoniakk. Etylen
skipet også tank (selvfølgelig) for føring av etylen. Skipet på 5.100 m³
ble døpt den 19. desember 1975, og fikk da navnet gt HEBE, etter
rederiets aller første skip. Den formelle overleveringen fant derimot
sted en av de første dagene i 1976, da det gjenstod endel mindre
arbeider før skipet var klart. Da skipet ble overtatt, var det usluttet,
men avgikk deretter til Sicilia for å laste en butanlast for Lisboa.
Skipets kaptein, var Bjørn Skartveit fra Stavanger.
Etter overtagelsen av gt HEBE, bestod rederiets flåte av
følgende skip:
gt HEBE 5. 575 tdw b. 1976
mt HEBRIS 1.657 tdw b. 1967
mt HEKTOR 1.616 tdw b. 1966
gt HELEN 2.370 tdw b. 1971
mt HELICE 2.889 tdw b. 1969
gt T.B.N. 12.000 m³ lev. 2/1977
gt T.B.N. 12.000 m³ lev. 4/1977
Rederiet hadde et halvt år tidligere, feiret sitt 20 års jubileum. På
disse 20 år hadde rederiet totalt disponert 12 skip hvorav 7 skip i
mellom tiden var blitt solgt. Kun ett skip var blitt innkjøpt secondhand.
I jubileumsåret, hadde rederiet også 2 nybyggings kontrakter (3, dersom
en regner med gt HEBE, som på det tidspunkt ikke var blitt
overlevert).
5 ÅRS KONTRAKT FOR FØRING AV VÅTGASS:
Den 7. jul i 1976, inngikk rederiet en 5 års kontrakt med
Phillips Petroleum Company Norway, for skipning av etan fra Teeside i
England til Noretyls på det tidspunkt nye etylenfabrikk på Rafnes. Man
regnet på det tidspunkt å starte skipningene våren 1977. Kontrakten som
ble vunnet i meget sterk internasjonal konkurranse, ble inngått gjennom
rederiets faste meglerforbindelse, firma Inge Steensland i Oslo.
K/S A/S HERAGAS:
1. september 1977, midt under den fremdeles pågående
skipsfartskrisen, ble det i Stavanger etablert ett nytt rederi.
Rederiets navn er K/S A/S Heragas, og styret bestod av Carl Røtjer,
Oslo, Hans Jørgen Frank, Stavanger/Oslo og Mikal H. Grønner, Moss, med
sistnevnte som selskapets administrerende direktør.
Rederiet Helge R. Myhre ble valgt til bestyrende rederi. Foruten
komplementaren A/S Heragas, hadde kommandittselskapet ca. 90
kommanditter, og en samplet kapital på 240 millioner kroner. Med andre
ord, det var et betydelig rederi som begynnte sin virksomhet i
Stavanger. Rederiet ble dannet på et tidspunkt da gass markedet var i
oppgang.
Rederiets flåte/kontrakter var som følger:
2 x 12.000 m³ skip ved Moss Verft. Opprinnelig kontrahert av Helge R.
Myhre.
2 x 2.450 m³ skip ved Moss Verft. Opprinnelig kontrahert av A. I.
Langfeldt, Kristiansand.
1 skip senere solgt til AS' Laboremus (Einar Bakkevig), Oslo.
1 x 6.100 m³ skip ved Moss Verft. Opprinnelig kontrahert av A/S
Laboremus (Einar Bakkevig), Oslo.
K/S A/S Heragas' første skip, ble sjøsatt i februar 1977 (før
etableringen av K/S A/S Heragas), og fikk da navnet gt HERA
(hvorav navnet Heragas). Skipet som hadde verftets byggenummer 186, ble
navngitt av Anne Røtjer, kona til Kværnergruppens generaldirektør.
Skipet ble overtatt den 17. august 1977, og ble straks satt inn i fart
mellom Tees og Rafnes med våtgass.
Skip nr. 2 ble døpt den 18. november samme år. Skipet som fikk
navnet gt HEMINA, ble overtatt den 28. samme måned. Skipet er et
kombinert semi/fullkjølt gass skip med 2 lastetanker. 1 sylindrisk
tvillingtank i aktre lasterom, og 1 konisk sylindrisk tvillingtank i
forre lasterom. Tankene er konstruert for frakt av fullkjølt LPG (-48
grader C). Skipet som er på 2.450 m³, gikk sin første tur til
Grangemouth for å laste Butan for Portugal.
REDERIET OVERTAR DISPONERING AV 2 FEARNLEY & EGERSKIP:
Som følge av skipsfartskrisen, kom en rekke rederier opp i store
økonomiske vanskeligheter. Storparten av landets tankskip gikk i opplag.
Rederi giganter som Hilmar Reksten, Hagb. Waage bl. fl., kom opp i store
vanskeligheter. Nybyggingskontrakter ble kansellert, som regel med den
følge at respektive rederier måtte betale store kanselleringsgebyr, med
den følge at rederiet enten gikk konkurs, eller at rederiet måtte selge
deler av sin flåte med enorme økonomiske tap.
Ett av disse rederier som kom opp i økonomiske vanskeligheter
pga for store økonomiske forpliktelser på ett stort og økonomisk dyrt
nybyggings program, var Oslo rederiet Fearnley & Eger. Dette rederi
hadde i samarbeid med andre, i 1976 latt bygge 2 LPGskip på hver 12.000
m³ ved Moss Verft.
Pga manglende innbetalinger, tok Kværnerkonsernet skipene
tilbake.
Det første skipet, gt FERNBANK ble tatt tilbake i desember 1977.
Kværner konsernet lot så Helge R. Myhre overta disponeringen. Skipet som
fikk navnet gt HELIOS, ble formelt omregistrert fra Oslo til
Stavanger Skipsregister den 20. desember 1977. Skipet ble formelt eiet
av Moss-Rosenberg Verft A/S, inntil 15. mai 1979, da det formelt ble
overtatt av K/S A/S Helios. Nokså nøyaktig ett år etter att HELIOS
var overtatt, nærmere bestemt den 11. desember 1978, ble søsterskipet gt
FERNBROOK overtatt. Dette skip fikk da navnet gt HESPERUS,
og var formelt eiet av K/S A/S Hesperus.
K/S A/S Heragas sitt 3. skip ble overtatt 13. april 1978. Skipet
som størrelsesmessig er et søsterskip av gt HERA, fikk navnet gt
HEROS, etter rederiets første skip med dette navn, og var blitt
solgt til Kypros i 1973. Skipet som er et kombinert semi/fullkjølt gass
skip, konstruert for føring av kondenserte gasser, er utstyrt med 4
lastetanker. I lasterom nr. 1 er det installert 2 langskips sylindriske
tanker, mens det i lasterom nr. 2 er installert langskips sylindriske
tanker. I tillegg er det installert en sylindrisk dekkstahk, halvt
nedsenket i aktre lasterom. Skipet som er konstruert for føring av
Etylen, Etan, LPG som f.eks. Propan, Butan, og blandingsgasser av disse.
Butadien, Vinyl Klorid (VCM), Propylen, Propylenoksyd, vannfri Ammoniakk
(NH3), Butylelen, tyngre hydrocarboner (Cl stream) og MAPP gass, kan
føre to forskjellige laster samtidig. Skipet gikk jomfruturen ti l
Rotterdam for å laste en propan last til Rafnes.
Gt HESTIA ble navnet på K/S A/S Heragas' sitt 4. skip.
Skipet ble døpt 30. juni 1978 av fru Eva Disen, som er gift med Harald
Disen, formannen i Bedriftsforsamlingen ved Moss-Rosenberg Verft A/S.
Skipet som er et identisk søsterskip av gt HEMINA, ble overtatt
av rederiet 4. august 1978. Året 1978 siste overtagelse, var da det
tidligere nevnte Fearnley & Eger skipet gt FERNBROOK ble overtatt
11. desember, og gitt navnet gt HESPERUS.
REDERIETS 4 ELDSTE SKIP SELGES:
Dagen etter at HESPERUS var blitt formelt overtatt, ble
rederiets første gass skip, gt HELEN, slettet av Stavanger
Skipsregister, etter salg til Australske kjøpere. Skipet som ble
overlevert de nye eiere i Grimstad, ble betalt med $ 3.325.000, en pris
som lå i overkant av hva skipet hadde kostet som nytt, 7 år tidligere.
Året 1979 ble innledet med ytterligere 3 salg. Denne gang gjaldt
det rederiets gjenværende tankskip, mt HEBRIS, mt HEKTOR
og mt HELICE Skipene som ble overlevert de nye eiere, grekere, i
Sandnes, nærmere bestemt 8. januar 1979, hadde vært opplagt siden 1975.
Ved salget av disse skip, var en epoke i rederiets historie over.
Rederiet hadde siden etableringen i 1955, disponert 10 tankskip, hvorav
alle, med unntak av 2, var blitt bygget hos Seutelvens Verksted A/S i
Fredrikstad.
Rederiet gikk nå over til å bli et rent gass skip rederi, og
disponerte etter salget av tankskipene, 7 gass skip, med en
gjennomsnitts alder på 1,5 år. Rederiet hadde dessuten 1 skip i
kontrakt, og forhandlet om kontrahering av ytterligere skip. I samme
måned, januar 1979, inngikk man på vegne av et nyetablert selskap, K/S
A/S Nordsjøgass, kontrakt med Moss Verft, om levering av et LPGskip på
hele 24.000 m³ lastekapasitet, basert på levering 3. kvartal 1980.
K/S A/S Heragas' sitt 5. skip, fikk ved dåpen i juni 1979, navnet gt
HELICE. Skipet som er et (LPG/Etylen/Kjemikalieskip) kombinert semi/fullkjølt
gass skip, har seks sylindriske lastetanker, 1 langskips konisk tank i
rom nr. 2, og fem tverrskips sylindriske tanker i de fem andre rommene.
Skipet som ble overtatt av rederiet den 15. jul i 1979, gikk etter
overtagelsen inn på et 12 måneders t/c til det meksikanske oljeselskapet
PEMEX.
K/S A/S HELENGAS:
I mai 1979, nærmere bestemt den 15ende, ble nytt
komplementarselskap registrert hos Stavanger Handelsregister. Selskapets
navn er A/S Helengas, og er komplementar i K/S A/S Helengas, et selskap
som hadde kontrahert 2 såkalte LPG/NH3 VCM tankere, hver på ca. 2.600 m³
hos Moss Verft.
Selskapets første skip, gt HELEN, ble overtatt av
rederiet den 31. oktober 1979, og gikk straks etter overleveringen inn
på et t/c for regning av Esso Europe. Skipet er i likhet med det
kontraherte søsterskip, konstruert for føring av LPG, som Propan, Butan,
Butadier, Vinylklorid, Propylen, Propyler oksyd, Ammoniakk, vannfri
Butylen, C4 stream og Isoprene. Skipet/skipene har 3 lastetanker i hvert
sitt rom, 1 kronisk sylindrisk tvillingtank, 1 sylindrisk tvillingtank,
og 1 tverrskips sylindrisk tank.
REDERIET HELGE R. MYHRE A/S:
I oktober 1979, ble det kjent at skipsreder Helge R. Myhre
ønsket å trekke seg fra rederiets daglige ledelse. Skipsreder Myhre som
på det tidspunkt var 74 år, gjorde det kjent i form av en felles
pressemelding med Kværner Industrier A/S, at Myhre selskapet A/S Dido,
og Kværner Industrier A/S, anbefalte sine respektive styrer om en felles
fusjon, ved at Kværner Industrier overtok A/S Didos aksjekapital. I
ekstraordinær generalforsamling i A/S Dido den 4. januar 1980, ble
forslaget om fusjon med Kværner Industrier A/S godkjent.
I ekstraordinær generalforsamling i de to selskapene den 11.
januar 1980, ble forslaget vedtatt. Som følge av fusjonen ble Kværners
aksjekapital besluttet forhøyet med 4,6 millioner kroner, til 104,6
millioner kroner. De nye aksjene tilfalt aksjonærene i A/S Dido. A/S
Dido var på det tidspunkt eier i fem kommandittselskaper og i et
interesseselskap. Disse andelene gikk ved fusjonen over til Kværner
Industrier A/S. Som følge av fusjonen, ble det den 20. desember 1979,
opprettet et nytt disponentselskap, i det Rederiet Helge R. Myhre A/S
ble stiftet, som et 100% eiet datterselskap av Kværner Industrier A/S.
Selskapet ble formelt registrert hos Stavanger Handelsregister den 31.
januar 1980, med rederisjef Harald V. Hanssen som den daglige leder.
Harald V. Hanssen var forøvrig det gamle rederiet Helge R. Myhres første
ansatte. Han begynte offisielt i rederiet 1. januar 1957, etter først å
ha arbeidet i flere år i skipsmeglerfirmaet SLA (Sea Land Air) i London.
På det tidspunktet, tilhørte SLA Stavanger mannen Knud Sømme. Også en
annen Stavangermann hadde tidligere arbeidet for SLA.
Det var rederiets faste megler forbindelse, skipsmegler Inge
Steensland i Oslo, som hadde etablert sin meglerforretning i hovedstaden
på 50 tallet. Inge Steensland skulle i 1955 bli en av stifterne i Helge
R. Myhres rederi.
Foruten å være skipsreder Myhres høyre hånd og nærmeste medarbeider, har
også Harald V. Hanssen vært den drivende og dynamiske kraft i rederiet,
hvilket jo viser rederiets kraftige vekst på 25 år.
Rederiets til da største skip, ble overtatt den 15. oktober 1980. Skipet
som fikk navnet gt HEKTOR, var på 20.640 tdw. Skipet gikk etter
overleveringen inn på et 1. måneders t/c for fart på Nordsjøen. I
november ble HEKTOR sluttet for et 3-6 måneders t/c for regning
av Phil. Bros. med levering i slutten av november. Allerede i april
1981, knappe 6 måneder etter at rederiet hadde overtatt skipet, ble det
solgt til kjøpere i Mexico.
Som replacement for skipet, inngikk man avtale med Nye
Fredrikstad mek. Verksted A/S i Fredrikstad, om bygging av et søsterskip
for levering sommeren 1982. Skipet ble kontrahert for regning av K/S A/S
Hektorgass.
Den 17. februar 1981 ble K/S A/S Helengas' sitt 2. skip overtatt
fra Moss Verft, idet gt HEBE ble overlevert. Skipet gikk straks
etter overleveringen inn på t/c for regning av BP i London. Jomfruturen
gikk fra Moss 21. februar til Grangemouth der skipet lastet for Køge i
Danmark.
Sommeren 1981, ble Oslo tankeren LPG/C HAVIS på 15.500 m³
tatt på timecharter for en periode av ca. 1 år. Skipet som tilhører K/S
A/S Havis (A/S Havtor Management) i Oslo, ble bygget hos Moss Verft i
1970.
Ved årsskiftet 1981/82 bestod flåten av følgende skip tilhørende
følgende selskaper:
K/S A/S Heragas:
gt HEMINA 2.450 m³ b. 1977
gt HESTIA 2.450 m³ b. 1978
gt HELICE 6.100 m³ b. 1979
gt HERA 12.060 m³ b. 1977
gt HEROS 12.060 m³ b. 1978
K/S A/S Helios: gt HELIOS 12.060 m³ b. 1976
K/S A/S Hesperus : g t HESPERUS 12.060 m³ b. 1976
K/S A/S Helengas: g t HELEN 2.620 m³ b. 1979, gt HEBE
2.620 m³ b. 1981
I/S Cabrai: gt ADMIRAL CABRAL 6.100 m³ b. 1979 (fra 1.1.1982)
K/S A/S Hektorgas: g t T.B.N. ' 24.000 m³ b. 1982
1. januar 1982 ble det fra I/S Cabral (A. I. Langfeldt) i
Kristiansand, overtatt gt ADMIRAL CABRAL, et søsterskip av
rederiets allerede eksisterende gt HELICE. (Formelt registrert
21.01.1982). Eierinteressene i I/S Cabral er stort sett de samme som i
K/S A/S Heragas.
Da rederiet A. I. Langfeldt ikke klarte å reise kapital ti l å løse ut
endel av de majoritetsinteressene i I/S Cabral, lot disse Rederiet Helge
R. Myhre A/S overta disponeringen av gt ADMIRAL CABRAL. Skipet
går i likhet med gt HELICE, for oljeselskapet PEMEX.
REDERIET FLYTTER TIL OSLO:
I mai 1982, ble det kjent at rederiets hovedkontor skulle
flyttes fra Stavanger til Oslo. Man regnet med at flyttingen vil skje
ved årsskiftet 1982/83. Når rederiet flytter fra Stavanger, vil ett av
byens mest ekspansive og fremgangsrike rederier forsvinne.
Det skal bli interessant å følge rederiet i årene som kommer.
Hva vil videre skje? Rederiet er jo som kjent et 100% eiet datterselskap
av Kværner Industrier A/S. Vil rederiet skifte navn? Vil rederiets flåte
bli solgt når markedet for denne type skip igjen forandrer seg i reders
favør? Da jo ca. 90% av de skip som de siste 5-10 år er blitt bygget ved
Kværner konsernets verft i Moss, og delvis Stavanger, er blitt bygget
for rederier hvor Kværner gruppen har større eller mindre eier
interesser, og hvor man tildels har majoriteten, skal man ikke se bort
fra muligheten til at en god del av flåten vil bli avhendet når man en
gang i forhåpentlig nær framtid igjen måtte oppleve å se at markedet
snur seg ti l reders fordel. Flesteparten av skipene er blitt bygget for
å opprettholde arbeidsplassene ved Moss Verft, til en etter forholdende
rimelig pris, statssubsidier inkludert.
Ved at man flytter rederiets kontorer til Oslo, skal man heller
ikke se bort fra at endel av den flåten som A/S Havtor Management
opererer, vil bli overlatt Rederiet Helge R. Myhre A/S. Jeg tenker i
første omgang på de 3 skipene, gt IGLOO FINN, gt IGLOO NORSE og
gt IGLOO POLAR, som er eiet av partrederiet NEMO, som igjen er
eiet med 60% av Kværnergruppen, og 40% av det finske statsrederiet Neste
Oy. Det at rederiet blir flyttet/flytter til Oslo, kommer vel (rent
personlig) heller ikke som noen direkte overraskelse. Rederiets enorme
ekspansjon de siste 8 årene er jo ikke vanlige Stavanger forhold.
Stavanger er jo etter hvert blitt kjent som byen hvor man stort sett
finner "eldre" ærverdige skipsredere, som stort sett sitter og tvinner
tommeltotter, og mimrer over de gode 50 og 60 årene, en tid da jo de
fleste Stavanger rederiene hadde en kraftig ekspansjons tid. Det eneste
Stavanger rederi som er unntaket vært å nevne, er Simon Møkster
(utelater med vilje Sig. Bergesen Dy & Co., som snart er en handelsflåte
alene, med en tonnasje på nærmere 7 millioner tonn). Hva Møkster angår,
er jo forsåvidt svaret ganske enkelt. Møkster er jo stril, og dermed
halvt bergenser. Det skulle ikke være nødvendig å nevne bergensredernes
vilje til nytenkning og samarbeid.
Hva skjer i Stavanger ??? Enten er det avviklinger, eller så flytter de
"gode" rederiene fra byen. Et godt kjennetegn for en Stavanger reder, er
at man heller ser hverandre slått ihjel, før man i det hele tatt tar opp
tanken på et samarbeid de forskjellige rederiene seg imellom. I løpet av
de siste 20 årene, har det kun en -1 - gang vært forsøk på samarbeid.
Det var på begynnelsen av 60 tallet, da rederiene Sigval Bergesen og
Peder Smedvig hadde planer om å starte en ferjerute mellom Vest Norge og
England. Hva skjedde? Jo. Det Bergenske Dampskibsselskab gikk hen å
kontraherte det skip som idag er bedre kjent som ms JUPITER.
Dermed tok man ikke sjansen på å starte/kontrahere ruten/skipet som
først planlagt. Det Bergenske Dampskibsselskab var på den tiden ledet av
Hans L. Falck, sønn av Ths. S. Falck jr., opprinnelig født i Stavanger,
men senere "utvandret" til Bergen, (jfr. SKIPET nr. 2 1982 Edvin
Endresen, Stavanger) som så mange dynamiske og fremsynte shippingfolk
fra denne etterhvert skakkjørte shippingby. Mht BDS, var det ikke første
gang dette rederiet stakk kjepper i hjulene på et Stavangerederi. Rundt
1910, lot BDS stikke kjepper i hjulene på Stavanger rederiet A/S Otto
Wathnes Arvinger (kalt Wathnelinjen), hvilket rederi på det tidspunkt
hadde drevet regulær rutetrafikk på Island siden midten av 1880 tallet.
Firmaet gikk i 1910 konkurs, dette pga store uhell med bl.a. flere
forlis etc, slik at rederiets daværende leder, skipsreder Tønnes Wathne
(bror av Otto Wathne) stiftet et personlig firma under eget navn. Dette
var i 1911. Han fortsatte rutefarten på Island fram til 1912, da
kontrakten med staten utløp. Etter dette (1912), og fram til 1947, ble
ruten drevet av BDS.
Firma Wathne eksisterer den dag idag i Stavanger, nå under
navnet Alf Wathne A/S, og firmaet driver hovedsakelig med
skipsekspedisjon/klarering/assurance/skipsmegling etc.
Jeg vil forøvrig ved en senere anledning komme tilbake til en mer
generell omtale/beskrivelse av Stavanger rederienes virke, før og idag.
Vel, tilbake til Rederiet Helge R. Myhre A/S. Den 21. juni 1982,
ble rederiets til nå siste nybygning overtatt. Det var Nye Fredrikstad
mek. Verksted A/S som leverte gt HEKTOR. Skipet er forøvrig et
identisk søsterskip av den forrige HEKTOR, som ble solgt til
Mexico i april 1981. For første gang i rederiets historie (dessverre
ikke siste), er et Myhre skip registrert i Oslo.
SELSKAPER:
Rederiet Helge R.Myhres eierstruktur, har siden starten i 1955,
fram til idag, stort sett bestått av 3 hovedselskaper.
Disse er: Skips-A/S Vågen. Stiftet 7. juli 1955.
A/S Straen. Stiftet 27. september 1962.
A/S Dido. Stiftet 3. august 1967.
Foruten disse, har hvert enkelt skip stort sett vært eiet av et I/S
(interesse selskap) eller et S/E (sameie).
Siden loven om skattefradrag ved investering i kommandittselskaper
gjorde seg gjeldende, er følgende komplementarselskaper stiftet:
A/S Heragas. Stiftet september 1977.
A/S Hesperus. Stiftet 16, oktober 1978.
A/S Helios. Stiftet 10, november 1978.
A/S Helengas. Stiftet 15, mai 1979.
A/S Nordsjøgas. Stiftet 27, august 1979.
A/S Hektorgas. Stiftet 21, oktober 1980.
A/S Hektorgas var forøvrig stiftet under navnet A/S Hektor, man da
Tønsberg rederiet N. R. Bugge, disponerer selskapet A/S Hector, fikk man
ikke godkjent navnet A/S Hektor, men måtte så forandre dette til A/S
Hektorgas.
KONTORER:
Da rederiet ble etablert i 1955, fram til Kværner gruppen
overtok ved årsskiftet 1979/80, hadde rederiet kontorer på Skagenkaien
22, ovenpå i skipshandelen, også tilhørende Helge R. Myhre. Man flyttet
så over til Strandkaien 2 (ny del Ankerbygget). Det er her man pr. i dag
har sine kontorer.
DISPONENTER:
Rederiet var siden starten i 1955, fram til årsskiftet 1979/80,
ledet av skipsreder Helge R. Myhre. Hans nærmeste medarbeider i alle år,
Harald V. Hanssen, har siden årsskiftet 1979/80, sittet som daglig
leder. Pr. i dag (august 1982), er det ansatt 26 personer i
rederiadministrasjonen, mot 2 ansatte 1.1.1957.
HVA BETYR NAVNENE:
I alle år har rederiets skip hatt navn som har begynt på HE. Hva
betyr så de forskjellige navnene? Alle navn med unntak av ett par, har
tilknytting til den greske mytologi.
At HE også er de to første bokstavene i HElge, er vel heller et rent
tilfelle, selv om det unektelig er en heldig tilfeldighet.
HEBE
Ungdommens gudinne
HESTIA
Den huslige arnes gudinne, romernes Vesta.
HELICE
HELEN ((HELENA) gr. HELENE))
Datter av Zeus og Leda, og prist som den skjønneste blant kvinner.
HELENA ble av Paris bortført fra sin mann, kong Menelaos i Sparta, noe
som igjen gav støtet til trojanerkrigen.
HEROS
Kommer av det greske ordet HERO'ER (flertall) HEROS entall. Sagn helter
som grekerne gjorde til gjenstand for gudommelig dyrkelse. Engelsk HERO
= helt.
HEBRIS
HEKTOR
I gresk heltesagn sønn av kong Priamos i Troja, den ypperste helt blant
trojanerne, deres fører i kampen mot grekerne. Drept i tvekamp av
Achilles. Berømt er HEKTORs avskjed med Andromakhe (beskrevet i Iliaden:
tilskrevet av Homer).
HERA
I gresk mytologi den første blant gudinnene, Zeus søster og hustru,
Olympens dronning, og ekteskapets beskytterinne. Svarer til romernes
Juno.
HEMINA
HELIOS
I gresk mytologi solguden, som hver dag kjører sølvvognen med fire
ildsprutende hester foran over himmelvelvingen og om natten reiser
tilbake på et skip til Østen.
HESPERUS
I gresk mytologi, Nattens døtre.
ADMIRAL CABRAL Petro Alvarez Cabral (ca. 1460 - 1526). Portugisisk
sjøfarer. På en reise oppdaget han ca. 22/4 1500 Brasil, som han tok i
besittelse for Portugal. |