|
Årene 1927-31. er rammen om en stor ekspansjonsperiode for norsk
hvalfangst. Den pelagiske fangst fra store kokerier i åpent hav hadde
vist seg å åpne for store muligheter for rasjonell drift, og resultatene
sporet til nye foretagender.
Vinteren 1928 var tre den gang forholdsvis ukjente nordmenn i
London for å skaffe britisk kapital til et nytt pelagisk
hvalfangstselskap. Det var o. r. sakfører Anders Jahre og skipsrederne
Svend Foyn Bruun og Anton von der Lippe. Selv om mye britisk kapital ble
investert i norsk hvalfangst i disse årene, gikk tegningen tregt for de
tre nordmenn, og de bestemte seg for å dra hjem igjen og få tegnet
kapitalen der.
13. april 1928 ble aksjeinnbydelsen sendt ut og fikk meget god
respons. Aksjekapitalen på kr. 2.500.000 ble overtegnet med 1.500.000.
Så god var responsen at Jahre foreslo å opprette enda et selskap, som
ble PELAGOS, og siden fulgte også KOSMOS-selskapene. Disse selskapene
hadde mange felles interessenter og tillitsmenn, og ble til daglig kalt
Jahre-gruppen.
Innbyderne til ANTARCTIC hadde sikret seg en eldre engelsk
linjebåt for ombygging til kokeri, og også 5 hvalbåter. Allerede mens
kokeriet lå til ombygging ble produksjonen forhåndsolgt, så det ble en
ganske sikker forretning.
Kokeriet "OPAWA", innkjøpt fra New Zealand Shipping Co. Ltd, var
bygget i 1906 og ble nå tatt hjem til Akers Mek. Verksted, Oslo for å
bygges om. Da aksjeinnbydelsen ble sendt ut 13, april var skipet alt
under arbeid. Det var en omfattende ombygging, og kokeriet fikk det mest
moderne utstyr blant annet akterslipp. Fangstkapasiteten var 55.000 fat.
Skipet ble klart til sesongens start i august, og fikk da navnet
"ANTARCTIC". Fullt ferdig kostet kokeriet 2,7 mill.kr, mens
innkjøpsprisen for skipet var kr. 357.000.
Fem hvalbåter ble kjøpt fra Bruun & von der Lippe!s spanske
hvalfangerselskap, Compañia Ballenera Espanola S. A.,
Algeciras
og ble betalt med kr. 1.200.000 en bloc.
Disponenter for selskapet ble Bruun & von der Lippe, Tønsberg og
som fangstbestyrer fikk man Carl F. Herlofson. I selskapets styre satt
foruten disponentene også Carl F. Herlofson, Anders Jahre og H.M.
Wrangell. Det var også en del britisk kapital.
ANTARCTIC-ekspedisjonen kom bare til å fange i sesongene
1928/29, 1929/30 og 1930/31. Likevel ble resultatet meget godt 110 % ble
betalt i utbytte og flåten ble godt nedbetalt.
Hvaloljemarkedet brøt helt sammen i 1931, og sesongen 1931/32
fanget ikke en eneste norsk ekspedisjon. For mange kokerier var fangsten
slutt for godt. I Larvik, Sandefjord, Mefjorden og ved Tønsberg lå en
stor flåte av kokerier, transportskip og hvalbåter som man aldri har
sett hverken før eller siden.
"ANTARCTIC" lå fra sommeren 1931 i opplag i Tønsberg, mens
hvalbåtene lå i Walvis Bay, Sør Afrika. ANTARCTIC-selskapet hadde i 1930
sammen med de andre selskapene i Jahre-gruppen (AFRICA, FRATERNITAS,
KOSMOS, PELAGOS og PONTOS) kjøpt en nedlagt hvalstasjon i Walvis Bay som
etterhvert ble bygget ut til et stør verksted med slipper osv. Her ble
en rekke av de mindre hvalbåten opplagt i tiden mai-september.
Verkstedet ble brannskadet i mai 1950 og deretter avviklet.
Med de lave hvaloljeprisene valgte selskapet å la "ANTARCTIC"
ligge og hun ble liggende i Tønsberg.
Mens den norske fangstflåten hadde sine vanskeligheter, var det
andre land som prøvde å bygge opp sine egne flåter.
Det var i første rekke land som Tyskland og Japan som ville' gå
inn for hvalfangsten, og begge land hadde følere ute for å nyttiggjøre
seg den norske know-how. dvs. overta en norsk ekspedisjon med norsk
nøkkelpersonell.
Via meglerfirmaet Aall & Co. i Kobe kom ANTARCTIC-selskapet i
kontakt med et japansk hvalfangerselskap, Nippon Hogei Kabushiki Kaisha,
Tokio. ANTARCTIC solgte i juni 1934 hele ekspedisjonen, kokeriet og 4
hvalbåter til Japan for kr. 1.114.400.
Det var på hengende håret at salget ble fullbyrdet, idet en
norsk lov ble vedtatt på den tid som gjorde det vanskelig å selge fangst
materiell til utlandet.
Som "ANTARCTIC MARU" av Tokio gikk skipet fra Tønsberg 25
oktober 1934 og hentet hvalbåtene i Walvis Bay. Skipet ble omdøpt "TONAN
MARU" og var Japans første flytende hvalkokeri i pelagisk fangst.
Hvalfangerselskapet ANTARCTIC A/S sto nå uten hvaltonnasje. Selskapet
eide riktignok sammen med PELAGOS M/T "VIGDIS" med 50% hver, men skipet
ble solgt i 1935 til et annet selskap innen gruppen.
Frem til krigen var ANTARCTIC et "tomt" selskap som ikke drev
selvstendig fangst, med unntakelse av to KOS-båter overtatt i 1936 og
1937 og som var leiet tilbake av KOSMOS.
Etter salget av materiellet i 1934 kjøpte selskapet alle aksjene unntatt
2 i
FALKLAND SHIPOWNERS
LTD, London.
Dette selskapet var stiftet i 1929 med H. M. Wrangell som
hovedinteressent, mens Hans Borge i Tønsberg var disponent.
Her kom ANTARCTIC-selskapet inn i et konglomerat av selskaper,
delvis med britiske og delvis med norske eierinteresser.
FALKLAND SHIPOWNERS
LTD overtok ved starten materiellet til Angle
Norse
Co.
Ltd A/S, Tønsberg, kokeriet "ANGLO-NORSE" og hvalbåtene "A-N 1","A-N
2","A-N 3" og"A-N 4". Senere kom det 3 nye hvalbåter, og da ANTARCTIC
overtok selskapet var det 5 hvalbåter i drift.
Men FALKLAND SHIPOWNERS LTD drev ikke fangst i egen regi.
Materiellet ble leid tilbake til Anglo-Norse Co. Ltd, Port Stanley,
Falkland Islands.
Selskapet hadde også et datterselskap, FALKLAND WHALING CO. LTD,
Jersey med kokeriet "POLAR CHIEF" og hvalbåtene "POLAR 1 - 6".
Det er tvilsomt om dette selskapet fulgte med i over dragelsen
til ANTARCTIC, "ANGLO-NORSE" hadde ikke fanget siden 1931, men kom i
1936 til å fange ved Australia og vinteren 1936/37 utenfor Peru. Skipet
fikk også bygget inn akter-slipp i 1936, men ble satt i tankfart fra
1937 på det meget gode tankmarkedet. Høsten 1939 ble skipet rekvirert av
Ministry of Transport og fikk navnet "EMPIRE NORSE". Det overlevde
krigen.
SELVSTENDIG FANGST OG REDERIDRIFT
ANTARCTIC-selskapet ble vekket fra sin passive eksistens
sommeren 1945. Selskapet fikk nemlig overta kokeriet "C. A. LARSEN” med
konsesjon.
Forholdet var nemlig at A/S BLAAHVAL som siden 1936 hadde eiet
kokeriet ikke hadde drevet fangst i egen regi, men leiet ut hele
ekspedisjonen til et tysk firma. Kokeriet ble også under kriget leiet av
tyskerne og var bl.a. forsyningsskip for "TIRPITZ". I mai 1945 ble det
gjenfunnet i Trondheimsfjorden i skadet stand.
På grunn av BLAAHVAL-selskapets driftsform før krigen, ble det
nektet konsesjon. De andre norske hvalfangerselskapene var uvillige til
å overta kokeriet da det ville avskjære dem fra mulighet ene for å bygge
nytt.
Her kom ANTARCTIC inn som jo hadde drevet selvstendig, men ikke
etter 1931 betingelsen for konsesjonen var dog at kokeriet skulle
trekkes først ut hvis en innskrenkning av flåten skulle bli aktuell.
ANTARCTIC betalte 6 mill.kr. for kokeriet som nå fikk navnet "ANTARCTIC”.
De første sesongene ble alle de norske ekspedisjonene drevet for felles
regning, "Fellesdriften", som tilgodeså drift, avskrivning og
forrentning. Fellesdriften stilte også hvalbåter til rådighet.
"ANTARCTIC" ble sent levert fra verkstedet, og først 17/1-1946
var kokeriet på feltet. Da fangsten var slutt 11/4 hadde kokeriet 61.000
fat inne».
I desember 1945 ble disponentfirmaet Bruun & von der Lippe
oppløst og Anton von der Lippe overtok nå som disponent for ANTARCTIC
mens Svend Foyn Bruun overtok PELAGOS.
Ut gjennom 40-årene bygget ANTARCTIC opp en flåte av moderne
hvalbåter og de eldre enheter ble solgt.
FALKLAND SHIPOWNERS LTD kom gjennom krigen med kokeriet og 2 av
hvalbåtene i behold. "ANGLO-NORSE" ble fra 1947 leiet til Spermacet
Whaling Co., Panama - et Jahre-disponert selskap - for å fange ved Peru
sammen med 7 KOS-båter.
FALKLAND SHIPOWNERS LTD solgte kokeriet i 1951 til et fransk
Jahre-dominert selskap og kom da til å fange ved Madagaskar i noen
sesonger før det tilslutt havnet i tankfart som "JANINA”.
FALKLAND SHIPOWNERS LTD kom i årene 1948-53 også til å stå som
reder av 3 hvalbåter som fanget for "ANTARCTIC". Etter salget av "ANGLO-NORSE"
i 1951 kjøpte selskapet et norsk tankskip som ble drevet noen år som "ANTARCTIC*TANKER".
I 1954 var også dette selskaps aktiviteter over.
"ANTARCTIC" ble drevet i alle sesongene fra 1945 frem til
1951/52. Resultatet ble ikke særlig bra denne sesongen og kokeriets
baugport og lave produksjonskapasitet gjorde det mindre
konkurransedyktig. Derfor gikk "ANTARCTIC" etter utlossing våren 1951.
til Kiel der skipet ble ombygd til tankskip igjen. Hun var opprinnelig
bygd som tankskip.
Nå ble kokeriutstyret fjernet og det gamle skipet fikk en ny
baug. Hvitmalt og fin gikk den i september 1952 inn på T/C til Anglo
Iranian Oil Co. Som tankskip var gamle "ANTARCTIC" merkelig skue med
resultatene av de utallige ombygningene vel synlig.
Selskapet beholdt en del av hvalbåtene som ble leid ut til andre
selskaper. Den siste ble solgt i 1960 og markerte slutten av selskapets
hvalfangst.
"ANTARCTIC" ble levert fra T/C i Swansea 17/6-1954. Markedet var
så dårlig med mange skip i opplag. De gamle skipet bla solgt til
opphogging og levert i Hamburg 7/8-1954.
ANTARCTIC-selskapet gikk i stedet inn for tankfart med moderne
skip, men la i 60-årene om til bulkskip. I 1956 ble navnet forenkle til
A/S ANTARCTIC. I dag fører ANTARCTIC-selskapet en relativt beskjeden
eksistens med andeler i boreskipet "FERDER" og supplyskipene "ANNE
VIKING" og "RAGNA VIKING". |